Frisør- og velværeundersøkelsen 2023

Hva kjennetegner sysselsatte i frisør- og velværebransjen?

I denne rapporten har vi undersøkt kjennetegn ved sysselsatte i frisør- og velværebransjen i 2015 og 2022, samt sysselsattes mobilitet mellom disse årene.

Det var 18 400 sysselsatte i bransjen i 2022, som er kun 100 flere sysselsatte enn i 2015. Den beskjedne sysselsettingsendringen fra 2015 til 2022 henger sammen med at sysselsettingen i bransjen falt i 2020 som følge av koronapandemien, og at den ikke tok seg opp igjen i de to påfølgende årene. I perioden 2015–2022 utgjorde selvstendig næringsdrivende mellom 27 og 28 prosent av sysselsatte i bransjen.

Innvandrerandelen i bransjen har økt betydelig fra 2015 (16 prosent) til 2022 (26 prosent). Det er en særlig økning i antall sysselsatte født i land fra utenfor EØS (den største innvandrergruppen) og land fra EU-øst som har bidratt til økningen i innvandrerandelen. Gjennomsnittlig alder blant sysselsatte har også økt fra 36,7 år i 2015 til 39,1 år i 2022. Resultatene tyder på en underliggende trend med økende gjennomsnittlig alder gjennom perioden 2015–2022. Yngre arbeidstakere både i og utenfor opplæringssystemet utgjør en mindre andel i 2022, og dette tyder på at det har blitt vanskeligere å rekruttere fra denne gruppen.

Når det gjelder mobilitet i sysselsatte i bransjen mellom 2015 og 2022, er det større variasjon i strømmene inn og ut av bransjen enn det nesten uendrede sysselsettingsnivået mellom disse to årene tilsier. Fra 2015 til 2022 var det om lag 2300 færre sysselsatte som forlot bransjen til en annen næring enn sysselsatte som gikk i motsatt retning. At sysselsettingen ikke endret fra 2015 til 2022, henger sammen med at ble rekruttert flere i 2022 som ikke var sysselsatte i 2015, som for eksempel arbeidsinnvandrere fra tredjeland og Øst-Europa. Hoveddestinasjonene blant de som forlot bransjen for en annen næring i 2022, er virksomheter innen detaljhandel og helse- og omsorgssektoren. Om lag 25 prosent av sysselsatte i frisør- og velværebransjen i 2015 fantes i en annen næring i 2022. Andelen er noe høyere enn for kommunale og den statlige helse- og omsorgssektoren, med henholdsvis 21 og 19 prosent, men betydelig lavere enn i detaljhandelen (43 prosent).

Bedriftsundersøkelsen 2023

Fra 1993 og fram til 2013 var det en klar tendens til at salongene fikk flere og flere ansatte. Denne trenden har stoppet noe opp, og i 2023 ser vi at antall ansatte, målt ved gjennomsnitt per salong, har flatet ut og er på omtrent samme nivå som i 2013.

Frisør- og velværebransjen er en kvinnedominert bransje der 90 prosent er kvinner. Når vi spør bedriftene hva de mener er de viktigste grunnene til at menn ikke søker seg til bransjen, svarer de at de tror lav lønn er den viktigste årsaken. Samtidig svarer også mange at de tror det skyldes at bransjen blir ansett å være en feminin bransje. De mener også at barberfaget blir for lite vektlagt i grunnutdanningen og at det hindrer menn fra å søke seg til bransjen.

Det er en nedgang fra 2013 til 2023 i andelen salonger som svarer at de har planer om å øke antall ansatte. Dette kan ha en sammenheng med den generelle økonomiske usikkerheten vi har sett som et resultat av både etterdønninger etter pandemien og uroligheter i Europa i form av krigen i Ukraina. Disse hendelsene har ført til generelt høy prisstigning og renteøkninger som har redusert husholdningens økonomiske handlingsrom. Når vi spør de som ikke har planer om å øke antall ansatte, er da også den viktigste begrunnelsen økonomiske/markedsmessige årsaker, noe som peker i retning av at det er en betydelig usikkerhet blant mange aktører i bransjen.

Stolutleie er en driftsform der en salong leier ut en stol eller kabinett til en selvstendig leietaker. Salongeierne vil da ikke ha noe arbeidsgiverforhold til den som leier – det er kun en leieavtale mellom to selvstendige parter om å benytte en plass i salongen. Vi finner ikke at det er en trend mot at flere ønsker å benytte stol- og kabinettutleie istedenfor ordinære ansettelser. Andelen selvstendige i bransjen er også stabil i perioden 2015 til 2022 og ligger på 27 prosent i 2022.

Vi spurte også bedriftene om hvilke saker de mente NFVB bør prioritere i sitt arbeid fremover. Det er særlig tre områder som peker seg ut: 42 prosent svarer skole og ut-danningspolitikk, 36 prosent næringspolitiske spørsmål og 35 prosent økonomiske medlemsfordeler. Frittstående salonger er vesentlig mer opptatt av økomiske medlemsfordeler enn de som er del av en kjede/konsern.

Ansattundersøkelsen 2023

De fleste ansatte har et lønnssystem som er basert på fastlønn / garantert minstelønn kombinert med provisjon. 72 prosent har dette, og det er på samme nivå som i 2013. Et klart flertall av de ansatte mener at lønnsnivået generelt er for lavt i bransjen. Vi så det samme i undersøkelsen i 2013. Samtidig er det markant flere som i 2023 svarer at lønnsnivået er altfor lavt, mens det er tilsvarende færre som velger det litt mindre kritiske svaralternativet «for lavt». Vi har også spurt hvor fornøyde de ansatte er med eget lønnsnivå. Drøyt en av tre svarer at de er svært eller ganske fornøyde med sin egen lønn, mens omtrent like mange svarer at de er ganske eller svært misfornøyde med lønna. Medlemmene av Fagforbundet oppgir i noe større grad enn de som ikke er medlemmer at de er svært misfornøyde med egen lønn.

De ansatte ble også spurt om hvordan de alt i alt trives i yrket sitt. Det er knapt noen som svarer at de trives dårlig, og de aller fleste svarer at de trives ganske eller svært godt. De som er over 45 år oppgir i større grad enn andre at de trives svært godt. Blant disse svarer halvparten at de trives svært godt.

Helse, miljø og sikkerhet

Det er en del kjente HMS-utfordringer i bransjen som det fortsatt må jobbes med. Dette finner både STAMI (2021) og vi i vår undersøkelse: Det gjelder ulike muskel- og skjelettplager, hud- og astmaplager og psykiske plager. Samtidig finner vi også at det er en nedgang mellom 2013 og 2023 i andel ansatte som driver med fysisk aktivitet og ansatte som oppgir at de trener for å forebygge belastningsskader som følge av yrket.

60 prosent av de ansatte svarer at de i løpet av det siste året har opplevd helseplager som er knyttet til arbeidet. De som svarer at de har opplevd jobbrelaterte helseplager svarer at dette først og fremst er relatert til smerter i armer og skuldre (78 prosent), og føtter, ben eller armer (72 prosent). Vi ser også at det er en god del – om lag en av fire – som svarer at de har hatt hudallergi, eksem eller psykiske plager.

De ansatte vurderer utformingen av arbeidsutstyr som vask, speil, stol m.m. som bra, men de er mindre fornøyde med ventilasjonen i salongene. Vi finner at de som jobber utenfor kjøpesentrene i større grad enn de som jobber i salong på et kjøpesenter vurderer ventilasjonen som svært bra.

Andelen som bruker hansker er høy når de ansatte bruker kjemiske produkter som hårfarge o.l. Tre av fire svarte at de alltid bruker hansker i slike situasjoner, mens 20 prosent svarte at de som oftest bruker hansker. Når det gjelder vask av hår, varierer svarene mer. Det er kun 19 prosent som oppgir at de alltid bruker hansker ved vask av hår, mens hele 43 prosent svarer «aldri» eller «som oftest ikke».

Når vi spør de ansatte om trivsel og arbeidsmiljøet, svarer de ganske unisont at de trives godt og at arbeidsmiljøet i salongen er godt.

Strukturelle endringer i bransjen kan få store konsekvenser

Antallet unge som kommer inn i frisør- og velværebransjen fra den norske fag- og yr-kesutdanningen faller sterkt.

Bransjen har klart å opprettholde antall sysselsatte ved å rekruttere arbeidstakere fra utlandet. Disse er først og fremst fra EU-land i Øst-Europa og land utenfor EU/EØS, såkalte tredjeland. Bedriftene bekrefter også rekrutteringsproblemene. 85 prosent beskriver at det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft, og 54 prosent svarer at det vanskelig å få tak i lærlinger.

Dette er en vesentlig endring i arbeidskraftstrategien for bransjen som helhet. Det vil sannsynligvis kreve en endring i kompetansestrategien for næringen. Det blir viktig å sikre at de som kommer inn som innvandrere har rett kompetanse og at de kan få oppdatert eller formalisert kompetansen i det norske utdanningssystemet.

Det vil samtidig være viktig å jobbe for å stoppe nedgangen i antall unge som kommer inn i frisør- og velværebransjen via utdanningssystemet. Når jentene i stadig mindre grad søker seg inn, og guttene nesten helt uteblir, blir tilgangen fra utdanningssystemet etter hvert ganske liten.