Lærernes arbeidsmiljø i videregående skole

Rapporten, som er basert på en spørreundersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i videregående opplæring og ti kvalitative dybdeintervjuer, viser at det er et mindretall som har svart at de faktisk har vært utsatt for vold eller trusler om vold fra elever de siste tolv månedene. Samtidig er både vold og trusler om vold svært alvorlig og emosjonelt belastende for dem som rammes. Skolene virker i liten grad å være tilstrekkelig forberedt på å håndtere alvorlige situasjoner med vold og trusler mot ansatte, og det er få som trener på realistiske øvelser.

Formålet med denne rapporten er å frambringe kunnskap om lærernes arbeidsmiljø i videregående opplæring, med vekt på det psykososiale arbeidsmiljøet og opplevelser av emosjonelle belastninger knyttet til situasjoner med vold, trusler og trakassering fra elever.

Problemstillingene er knyttet til to tematiske områder:

Det første handler om det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS-arbeidet) ved den enkelte skole, og hvordan de videregående skolene jobber med forebygging og oppfølging av vold, trusler og trakassering mot ansatte. I denne delen rettes oppmerksomheten mot hvordan arbeidsgiver oppfyller sine lovmessige plikter i arbeidsmiljøarbeidet. Det vil si hvordan det i praksis jobbes systematisk med å forebygge, håndtere og følge opp hendelser med vold og trusler mot ansatte.

Det andre temaet handler om den enkelte lærers opplevelser av, og erfaringer med psykososiale arbeidsmiljøutfordringer i videregående opplæring. Her vektlegger vi hvordan lærerne opplever psykososiale aspekter ved arbeidsmiljøet, og spesielt det som handler om relasjonelt arbeid med elever og foresatte.

Rapporten bygger på både kvantitative og kvalitative data. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i videregående skole. I tillegg har vi gjort ti intervjuer med medlemmer som jobber i den videregående skolen.

Under følger en punktvis oppsummering av funn i hvert hovedkapittel:

Kapittel 3 Arbeidsmiljø i videregående opplæring

• Medlemmene mener særlig de ansatte selv bidrar til å bedre arbeidsmiljøet, 72 prosent er helt eller delvis enige i at de ansatte bidrar positivt. De tillitsvalgte får også høy score: 57 prosent er enige i at de tillitsvalgte bidrar positivt. Mange er også enige i at verneombudene (47 prosent) og ledelsen (46 prosent) bidrar positivt til arbeidsmiljøet.
• Lokal skolemyndighet kommer klart dårligst ut av de aktørene vi har kartlagt. Hele 57 prosent av medlemmene er uenige i at lokal skolemyndighet bidrar positivt til å bedre arbeidsmiljøet ved skolen.
• 16 prosent av medlemmene mener skolen der de jobber i stor grad jobber aktivt med tiltak for å forebygge trakassering, vold og trusler mot lærere og ledelsen ved skolen, mens 45 prosent svarte i noe grad. Det er en betydelig andel som har svart at skolen i liten grad eller ikke i det hele tatt jobber aktivt med forebyggende tiltak for å hindre trakassering, vold og trusler (27 prosent). Når vi spør om lokal skolemyndighet er det kun 4 prosent som mener de arbeider aktivt med tiltak for å forebygge trakassering, vold og trusler ved skolen, og 29 prosent svarte i noen grad. Såpass mange som 45 prosent mener lokal skolemyndighet i liten grad eller ikke i det hele tatt arbeider aktivt med slike tiltak.
• Samlet sett er halvparten av medlemmene enige i at partssamarbeidet på skolen bidrar til et bedre arbeidsmiljø.
• De aller fleste mener at arbeidsmiljøet er svært eller ganske trygt ved deres skole. Det er noen forskyvninger i svarene fra 2018, særlig er det vesentlig færre som har svart svært trygt i 2025.
• Gjennomgående er det få som beskriver det psykososiale arbeidsmiljøet på sin skole som dårlig. Denne andelen er også stabil mellom 2018 og 2025.
• De fleste mener at ledelsen i stor eller noen grad legger til rette for et godt psykososialt arbeidsmiljø, og relativt få mener at ledelsen ikke legger til rette for dette. Det er derimot en vesentlig andel som har svart at ledelsen ved skolen i mindre grad legger til rette for et godt arbeidsmiljø: 22 prosent i 2025.
• I de kvalitative intervjuene gis det ulike beskrivelser av det psykososiale arbeidsmiljøet – fra de som beskriver det som svært godt og med lavt sykefravær, til de som beskriver det som belastende og med mange utfordringer knyttet til elevgruppene og skolenes nærmiljø. Slike variasjoner kommer også fram i kommentarene i det åpne svarfeltet i spørreundersøkelsen.
• Lærere som opplevde store psykososiale arbeidsmiljøutfordringer la vekt på at samholdet mellom kollegene var viktig for å stå imot presset og utfordringene i elevgruppene.
• Informanter som jobber ved avdelinger for tilrettelagt opplæring forteller om krevede arbeidshverdager med elever som ofte utagerer både fysisk og verbalt mot ansatte og medelever. Dette er i tråd med andre undersøkelser som har vist hvordan elever i tilrettelagte opplæringstilbud er overrepresentert når det gjelder vold og trusler (Samuelsen & Borg, 2025).

Kapittel 4 Forebygging og håndtering av situasjoner med vold og trusler

• Én av fem vet ikke hvordan de skal agere i truende situasjoner eller under en voldshendelse. Det er en liten økning i andelen som har svart at de i stor grad vet hva de skal gjøre dersom det oppstår en truende situasjon eller en voldssituasjon på skolen. 21 prosent svarte dette i 2018 mot 27 prosent i 2025.
• Det er ganske få (12 prosent) som har svart at det jevnlig gjennomføres kartlegginger og/eller risikovurderinger av fare for vold eller trusler om vold mot de ansatte. 35 prosent oppga at det gjøres, men ikke jevnlig. Enda færre har svart at det gjøres klarlegginger eller risikovurderinger av fare for trakassering og seksuell trakassering av ansatte. Kun 5 prosent svarte jevnlig, mens 20 prosent svarte at det gjøres, men ikke jevnlig.
• Drøyt halvparten av medlemmene oppga at de enten i stor grad eller noen grad har fått opplæring i å enten forebygge og/eller håndtere truende situasjoner eller voldsepisoder mot ansatte.
• Nesten samtlige medlemmer (89 prosent) svarte at de hadde et system for å melde inn avvik dersom det oppstår situasjoner med vold eller trusler om vold mot ansatte på skolen.
• Over en tredel av medlemmene vet hvordan avvikssystemet fungerer. En del av forklaringen er at få har erfaring med trusler eller vold og sånn sett heller ikke har hatt behov for å benytte avvikssystemet for dette. Blant de som har tatt stilling til spørsmålet er svarene blandet. Drøyt én av fire mener at systemet fungerer svært eller ganske godt. Knapt én av fire mener at det fungerer verken spesielt godt eler dårlig, mens 15 prosent svarte at det ikke fungerer spesielt godt.
• De hyppigst nevnte begrunnelsene for at avvikssystemet ikke fungerte godt var at for få bruker det når det oppstår situasjoner, at systemet var for dårlig kjent blant de ansatte og at avvik som legges inn ikke blir fulgt opp.
• I det kvalitative materialet kom det fram at skolene har et avvikssystem som skal brukes ved tilfeller av vold eller trusler om vold mot skolens ansatte, men at dette ble lite brukt.
• Systemene og rutinene kommer ofte først på plass når en alvorlig volds- eller trusselsituasjon har skjedd, og det systematiske arbeidet mot vold og trusler ved skolene blir mer reaktivt enn proaktivt.
• Ved skoler som har hatt alvorlige voldshendelser blir det systematiske arbeidet tatt på største alvor. Vi fikk eksempler på hvordan to av skolene i etterkant har hatt realistiske PLIVO-øvelser i samarbeid med nødetatene blant annet for å trene på evakuering.
• Det er kun et lite mindretall som har svart at fylkeskommunen ikke har et støtteapparat. Samtidig svarte hele 37 prosent at de ikke er sikre på om et slikt støtteapparat fungerer. Vi ser også at det kun er 13 prosent av skoleledere som har svart at det finnes et støtteapparat og at dette fungerer godt.

Kapittel 5 Vold og trusler

• Forekomsten av faktisk vold mot lærere skjer ikke ofte. Men det forekommer, og når det skjer kan det være svært alvorlig og i ytterste konsekvens fatalt. Bevissthet rundt og planer for hvordan slike hendelser skal håndteres er derfor viktig selv om det forekommer sjelden.
• Da vi spurte medlemmene om de i løpet av de siste tolv månedene har opplevd faktiske trusler eller vold, svarte 95 prosent «Nei» på spørsmålet om vold og 89 prosent på spørsmålet om trusler.
• Det er få som har svart at de i stor grad er redde for å bli utsatt for skade eller vold. Selv om det er få, er det svært alvorlig for de det gjelder.
• Da vi spurte de som har opplevd trusler hvem som utsatte dem for disse, svarte 93 prosent at truslene kom fra enkeltelever. Truslene dreide seg i hovedsak om slag, spark og lignende. 41 prosent oppga dette, men det var også en del, 15 prosent, som oppga at det var snakk om trusler om bruk av våpen.
• Blant de som hadde opplevd trusler svarte 47 prosent at de ikke fikk hjelp til å håndtere situasjonen der og da, og 49 prosent svarte at de i mindre eller ingen grad fikk hjelp til å håndtere situasjonen i etterkant. Dette framstår som høyt.
• I de kvalitative dybdeintervjuene fikk vi flere eksempler på hvordan hendelser med vold og trusler kommer uventet og plutselig i et ellers rolig skolemiljø, og hvor man opplever at systemene rundt ikke er godt nok rigget og robuste for å håndtere slike hendelser. Blant utfordringene som særlig vektlegges, er mangel på informasjon om elever med voldshistorikk, og rus blant elevene og skolen som en arena hvor narkotiske stoffer omsettes og brukes. Det ble også understreket at lovverket gir lærerne en rett, men ikke en plikt, til å gripe inn fysisk i situasjoner med vold og trusler, og at hensynet til egen sikkerhet må veie tyngst.

Kapittel 6 Trakassering

• Andelen som svarte at de ikke har opplevd trakassering er noe lavere i 2025 enn det som var tilfelle i 2018, henholdsvis 82 prosent i 2018 og 76 prosent i 2021. Det er ingen større endringer i hyppigheten av opplevd trakassering.
• I hovedsak skjer trakassering muntlig, men drøyt én av fire oppga at trakasseringen de har opplevd har skjedd ved truende kroppsspråk.
• Både i det åpne svarfeltet i spørreundersøkelsen og i de kvalitative intervjuene ble det gitt eksempler på hvordan lærere har opplevd trakassering fra elever, kollegaer og ledere, og fra foreldre. Det er også en betydelig andel som har svart at trakasseringen har skjedd digitalt ved bruk av SMS, digitale plattformer som Teams eller liknende og sosiale medier.

Kapittel 7 Skoleledere

• Kun et lite mindretall av skolelederne svarte at fylkeskommunen ikke har et støtteapparat som skolen kan bruke for å forebygge og håndtere situasjoner med vold eller trusler mot lærere fra elever (5 prosent). Samtidig svarte hele 37 prosent at de ikke er sikre på om et slikt støtteapparat fungerer. Kun 13 prosent av skolelederne svarte at det finnes et støtteapparat og at dette fungerer godt.
• I de kvalitative intervjuene med skoleledere kom det fram at systemene og rutinene i mange tilfeller ble lite brukt, men at det aktiveres hvis det skjer alvorlige volds- og trusselsituasjoner som kommer plutselig og uventet. Avvikssystemet har en viktig funksjon i samarbeidet med lokal skolemyndighet og den enkelte skole når det gjelder å vurdere risiko for alvorlige volds- og trusselsituasjoner, og i håndteringen av konkrete tilfeller.
• Det er likevel klare indikasjoner både i det kvalitative materialet og i spørreundersøkelsen på at skolelederne kan trenge mer og bedre støtte fra lokal skolemyndighet i arbeidet med å forebygge og håndtere vold og trusler om vold mot lærerne.

Kapittel 8 Avslutning

• Det psykososiale arbeidsmiljøet i videregående skole vurderes i hovedsak som godt, og skoleledelsen oppfattes å bidra positivt. Samtidig skjuler dette et risikobilde knyttet til vold og trusler som i liten grad er systematisk håndtert.
• Andelen ansatte som rapporterer vold og trusler er relativt lav, men konsekvensene for de som rammes er alvorlige. Mange opplever manglende støtte både under hendelsen og i etterkant, noe som øker belastningen og risikoen for varige individuelle og organisatoriske konsekvenser.
• Skolene framstår generelt som lite forberedt på alvorlige volds- og trusselsituasjoner. Bare om lag en fjerdedel av de ansatte opplever at de i stor grad vet hvordan de skal handle i en slik situasjon. Beredskap, rutiner og opplæring er ofte utilstrekkelig forankret i praksis.