Frivilligheten som informasjonsformidler til innvandrerbefolkningen

Utgangspunktet er tre ulike tilnærminger til frivillige organisasjoners rolle; At de kan innta demokratirollen – som arena for diskusjon og kanal for politisk innflytelse. At de kan innta tjenesteutøverrollen – ved å tilby nye og alternative tiltak det offentlige ikke tilbyr, eller som et supplement til offentlige tjenester. Og at de kan ha en integrerende rolle ved å bygge fellesskap i organisasjonen og/eller være brobyggende mot storsamfunnet. Frivillige organisasjoners rolle belyses gjennom disse teoretiske perspektivene, gjennom frivillige organisasjoners erfaringer med informasjonsformidling under pandemien, samt hvordan frivillighetens rolle forstås fra henholdsvis myndighets- og organisasjonsperspektiv.

Basert på de tre delrapportene konkluderes det med fem læringspunkter som myndighetene bør ha med seg i det videre samarbeidet med frivillige organisasjoner når innvandrerbefolkningen skal nås med informasjon – i og utenfor krisetid.

Frivilliges formidling av pandemiinformasjon til innvandrerbefolkningen var et supplement som ble innført fordi nasjonale og lokale myndigheters informasjon ikke nådde hele befolkningen. Samtidig finner vi at frivillige organisasjoner brakte erfaringer fra målgrupper de informerte, tilbake til myndighetene. Dette forutsetter imidlertid kontaktpunkter med myndighetene som gjør slik dialog mulig. Dette har organisasjoner i ulik grad. Et første læringspunkt er derfor å sørge for at dialog med myndighetene om erfaringer fra informasjonsformidling er mulig. Et andre læringspunkt er at myndighetene må sørge for at det finnes en offentlig instans som har ansvar for oversettelse av informasjon fra myndighetene og tolketjenester. Erfaringer beskrevet i dette og andre forskningsprosjekt understreker at oversettelser må kvalitetssikres og budskap tilrettelegges målgruppen – og at frivillige bør ha en rolle i dette. Dette sikrer kvalitet, tydelighet og enkelthet som bygger tillit til budskapet. Et tredje læringspunkt er betydningen av vedvarende kontakt mellom myndigheter og frivillige utenfor krisetid. Dette er ikke minst viktig for gjensidighet i rolleforståelser. Et fjerde læringspunkt er å diskutere innretningen på offentlige tilskudd i lys av erfaringer fra pandemien. En viktig grunn til å bruke organisasjoner i informasjonsformidling er at de har tillit i sine målgrupper. Tillit kommer ikke av seg selv, den bygges av organisasjoner – og den kan også rives ned. Derfor må frivillige ikke bare vurdere hvorvidt de skal engasjere seg i tiltak det gis offentlige tilskudd til, men også hvordan dette skal skje. Myndighetene har på sin side ansvar for å tilrettelegge for dialog om hvordan informasjon og tjenester kan påvirke frivillighetens tillit i målgruppene. Dette er et femte læringspunkt.