Integreringsrådgiverordningen ble lansert i Handlingsplan mot tvangsekteskap i 2008. Tiltaket er ment å hjelpe personer utsatt for familievold i transnasjonale familier. Integreringsrådgivere (IR) er plassert på utvalgte ambassader. Stillingen har et operativt oppdrag som består i å bistå enkeltpersoner utsatt for familievold, og et strategisk oppdrag som består i å informere og dele kunnskap. I denne rapporten undersøker vi om ordningen oppfyller sine mål. Vi finner at IR-ene gjør mye godt operativt arbeid, mens den strategiske delen av oppdraget kan utnyttes bedre. Vi anbefaler at ordningen videreføres, men at den endrer institusjonell tilknytning og at mandatet gjøres tydeligere.