Evaluering av ordningen med integreringsrådgivere

Målet var at disse særskilte stillingene skulle bidra til å styrke utenriksstasjonenes kompetanse og saksbehandling når det gjaldt tvangsekteskap og andre familierelaterte spørsmål. I tillegg skulle de bidra til å øke kompetansen i norsk forvaltning om den norske innvandrerbefolkningens opprinnelsesland.

I dag finnes integreringsrådgivere ved fire norske ambassader - i Jordan, Tyrkia, Pakistan og Kenya. De skal både gi praktisk hjelp til personer som utsettes for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse i områdene de har ansvar for, samarbeide med og gi kunnskap til myndigheter og aktører i Norge - både i førstelinjen og på systemnivå, og bidra til å styrke utenriksstasjonenes arbeid. Integreringsrådgivere skal i praksis bygge en bro mellom "hjemme" og "ute" i innsatsen mot overgrep som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hvordan fungerer ordningen? Vi skal i dette prosjektet undersøke hvordan integreringsrådgiveres mandat forstås og implementeres i praksis, hvordan ordningen fungerer som del av utenrikstjenesten, samt om og hvordan integreringsrådgivere fungerer brobyggende mellom hjemme og ute. Dette skal gjøres ved å gjennomgå saker integreringsrådgivere har arbeidet med og gjennom en rekke intervjuer, med både integreringsrådgivere selv, andre ansatte i utenrikstjenesten, og i førstelinjetjeneste og forvaltning i Norge.