Dette prosjektet utforsker endringer i politikken for gjenbosetting av kvoteflyktninger, spesielt knyttet til begrepet «sårbarhet», og hvordan disse endringene i politikken former prosessene der flyktninger velges ut for gjenbosetting,

Prosjektet har som overordnet mål å undersøke hvorvidt UDIs gjennomføring av asylintervju er i tråd med kravene som stilles til kvalitet. Prosjektet skal bidra med kunnskap, analyser og anbefalinger som kan brukes til å forbedre kvaliteten på intervjuernes arbeid i forbindelse med asylintervjuene.

Prosjektets overordnede målsetning er å evaluere implementeringsprosessen samt effekten av, og erfaringer med, to læringsressurser om vold og overgrep mot barn og unge: Snakke medbarn.no og Jeg Vet

Prosjektet skal undersøke hvordan dagens regelverk og utlendingsmyndighetenes praksis ivaretar barns rett til å bli hørt i utvisningssaker som berører dem.

Prosjektets overordnede målsetning er å bidra til bedre barnefaglig kompetanse i utlendingsforvaltningens ulike etater og bedre møter mellom barn og utlendingsforvaltningen.

Prosjektets overordnede målsetning er å utrede UDIs forpliktelser og anbefalt praksis overfor torturutusatte i asylprosedyren.

Prosjektet undersøker hvordan tidlig kompetansekartlegging og karriereveiledning, to nylig innførte tiltak, kan bidra til at bosatte flyktninger gjør mer målrettede kvalifiserings- og karrierevalg, og at kommunen kan tilpasse sine tiltak for flyktninger bedre.

Formålet med dette prosjektet er å utforske sammenhengen mellom botid (ventetid) i mottak og senere integrering

Målet er en komparativ antropologisk studie av møtet mellom traumatiserte flyktninger fra Midtøsten og de skandinaviske velferdsstatene.

Med utgangspunkt i de skandinaviske landenes handlingsplaner mot radikalisering, vil dette forskningsprosjektet fokusere på forebyggende arbeid mot radikalisering og hvilken effekt disse har på individer og grupper som det forebyggende arbeidet er rettet mot.