Migrasjonsforskningen vår spenner med andre ord bredt. Mange av våre bidrag kan deles inn i følgende tema.
1. Migrasjonspolitikk, asyl- og mottak
I Norge står utformingen av asyl- og mottakssystemene sentralt for store deler av migrasjonspolitikken.
Fafo har gjennomført en rekke studier som ser på flykningenes møte med asylsystemet, inkludert forholdene for lengeværende barn, omsorgssituasjonen for enslige mindreårige, for personer med spesielle behov og konsekvenser av midlertidige tillatelser.
Europa engasjerer seg i økende grad i håndtering av flyktninger i nærområdene til konfliktområder. En uttalt målsetning med denne politikken, er å sikre at flest mulig blir i nærområdene, og ikke beveger seg videre til Europa.
Fafo har flere pågående forskningsprosjekter som ser på ulike aspekter av den internasjonale migrasjonspolitikken, hvordan denne utformes og hvilke konsekvenser politikken har for mobilitetsmønstre og for tredjeland.
2. Menneskehandel og migrantgrupper som er sårbare for utnytting
Sårbare migrantgrupper og deres utfordringer i møte med samfunnsinstitusjoner er et sentralt tema for Fafos forskning. Fafos forskere startet allerede i 2002 å løfte fram menneskehandel som et sentralt juridisk og politisk begrep, og pekte på behov for mer kunnskap om slik mobilitet.
Siden den gang har Fafos forskere levert sentrale bidrag til forståelsen av hvordan menneskehandel og utnytting av sårbare migranter foregår, hvilke behov de har for hjelp, og hvilke utfordringer man står ovenfor når man skal designe hjelpende tiltak for denne gruppen.
Fafos studier har kartlagt ulike former for menneskehandel, inkludert utnytting rettet mot prostitusjon, i arbeidslivet, for tigging, i ekteskap, og menneskehandel med barn. Vi har også gjennomført flere studier blant mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold.
3. Retur og sirkulærmigrasjon
Beslutninger om retur er et tema som ofte blir oversett i studier av migrasjon og migrasjonssystemer. Fafos forskere har levert viktige bidrag om retur og sirkulærmigrasjon innenfor både menneskehandel, arbeidsmigrasjon og flyktningemobilitet.
4. Arbeidsmigrasjon
EUs østutvidelser i 2004 og 2007 har ført til en stor arbeidsinnvandring til Norge. Svært mange har bosatt seg fast her i landet. I tillegg har det kommet et stort antall personer på korttidsopphold, som enten pendler eller er her på oppdrag for sin utenlandske arbeidsgiver.
Innvandringen gir norske bedrifter tilgang på etterspurt arbeidskraft, men fører også til problemer med lavlønnskonkurranse og økt arbeidsmarkedskriminalitet (a-krim).
Norge er gjennom EØS-avtalen del av EUs indre marked, med fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital. Konsekvensene av arbeidsinnvandringen er en viktig årsak til at det er strid om EØS-avtalen i fagbevegelsen. Et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft har skapt frykt for at det i deler av arbeidsmarkedet dannes a- og b-lag. Det kan skyldes lav lønn, problemer med språk og kultur og at noen arbeidsgivere ser seg tjent med utenlandsk arbeidskraft fordi denne anses som mer fleksibel.
Fafo har uført flere studier som ser på ulike migrantgruppers erfaringer, motivasjon og strategier når det gjelder arbeidsmigrasjon. Hovedvekten av studiene retter seg mot øst-vest-migrasjon inn til eller innenfor Europa, men arbeidsmigrasjon inngår ofte også som del av den internasjonale forskningen på levekår.
Fafo har også undersøkt arbeidsgivernes motivasjon for å bruke utenlandsk arbeidskraft. HMS-konsekvenser – blant annet som følge av språkproblemer eller manglende opplæring – har også vært tema.
Det er arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen som er de dominerende gruppene i Norge, og mange har fått seg jobb i byggebransjen. Denne bransjen var den første som ble omfattet av en allmenngjort tariffavtale, tilbake i 2007. Hvordan lønns- og arbeidsvilkår har blitt utsatt for press, og hvordan allmenngjøringsordningen har virket i bransjer med stor innvandring, er viktige forskningsområder for Fafo.
Utviklingen har helt siden 2004 blitt fulgt tett av Fafo Østforum (lenke), hvor hovedaktivitetene er nyhetsformidling på nett og seminarer.
5. Migrasjon i flyktningepopulasjoner
Når flyktninger har klart å rømme unna de første umiddelbare farene, fortsetter de ofte å være forholdsvis mobile. De må ta en rekke valg, inkludert om de skal holde seg i det første trygge området de kom til, om de skal reise videre til andre leire, til urbane områder, eller videre til andre trygge tredjeland.
Slik sekundærmigrasjon som foretas av flyktninger som har ankommet et trygt ankomstland står sentralt for vår forskning.
Prosjektet studerer norsk politikkutvikling og innsats for å bekjempe utnyttelse av arbeidsinnvandrere, herunder virkninger av økt tverretatlig samarbeid og kontrollvirksomhet i kampen mot menneskehandel, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. For å sette det norske eksemplet i perspektiv vil det bli gjort sammenligninger med andre nordiske land.
Dette prosjektet utforsker endringer i politikken for gjenbosetting av kvoteflyktninger, spesielt knyttet til begrepet «sårbarhet», og hvordan disse endringene i politikken former prosessene der flyktninger velges ut for gjenbosetting,
Dette prosjektet vil undersøke hvordan institusjonell og sosial tillit utvikler seg over tid blant nyankomne flyktninger i Norge og Danmark. Vi retter søkelyset mot velferdsstatens institusjoner og spør: I hvilken grad har nyankomne flyktninger tillit til velferdsstatens ulike institusjoner og aktører, og hva bidrar til å bygge tilliten opp og til å bryte den ned?
I prosjektet Helseintro er målet å frambringe kunnskap og kompetanse som vil bedre forholdene for flyktninger med helseproblemer i introduksjonsprogrammet, og deres sjanser til å lykkes i arbeidsmarkedet og samfunnet. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Fafo gjennomfører prosjektet i samarbeid med Norges arktiske universitet (UiT).
