Prosjektet har som overordnet mål å undersøke hvorvidt UDIs gjennomføring av asylintervju er i tråd med kravene som stilles til kvalitet. Prosjektet skal bidra med kunnskap, analyser og anbefalinger som kan brukes til å forbedre kvaliteten på intervjuernes arbeid i forbindelse med asylintervjuene.
Asylintervjuet er ofte det mest sentrale beviset i en asylsak, og hvordan asylintervjuet gjennomføres har derfor stor betydning både for asylsøkerens mulighet for å søke beskyttelse, og for utlendingsforvaltningens mulighet til å forvalte sitt rettslige ansvar på vegne av Norge. En kjerneoppgave i intervjusituasjonen er, som i et politiavhør, at intervjueren skal legge til rette for at den som intervjues skal avgi en upåvirket forklaring. Det kan imidlertid være krevende for asylsøkeren å forstå hvilken type forklaring som forventes, eller evne å gi en slik forklaring, blant annet på grunn av de psykologiske effektene av traumer eller kulturelle forskjeller i kommunikasjon og historiefortelling. Dette gjør det igjen krevende for en intervjuer å sikre at asylintervjuer frambringer relevant og sikker informasjon, uten å bryte med prinsippet om at forklaringen skal være upåvirket.
Prosjektet har som overordnet mål å undersøke hvorvidt UDIs gjennomføring av asylintervju er i tråd med kravene som stilles til kvalitet. Prosjektet skal bidra med kunnskap, analyser og anbefalinger som kan brukes til å forbedre kvaliteten på intervjuernes arbeid i forbindelse med asylintervjuene.
