Kort programtid og midlertidige endringer i integreringsloven som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

I integreringsloven fra 2021 legges det til rette for at man i større grad skal kunne differensiere programtid og programinnhold avhengig av hvor mye utdannelse flyktninger har med seg fra hjemlandet. Flyktninger som har fullført videregående opplæring i hjemlandet skal som hovedregel kun ha 6 måneders integrasjonsprogram, med mulighet for 6 måneders forlengelse. Programinnholdet for denne gruppen skal imidlertid legge til rette for rask progresjon, og inneholde tilrettelagte arbeidsrettede eller utdanningsrettede elementer.

Flertallet av ukrainske flyktninger som kommer til Norge vil ha fullført videregående opplæring i hjemlandet, og vil derfor få kort programtid i Norge. Med den nye flyktninggruppen fra Ukraina har det også blitt innført et kapittel i integreringsloven med midlertidige regler for personer som har kollektiv beskyttelse. («Lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina» LOV-2022-06-10-35).

Kommunene oppfordres også til å legge til rette for rask overgang til arbeid for denne gruppen, blant annet ved at språkopplæring og introduksjonsprogram skal kunne kombineres med arbeidsmarkedsdeltakelse.

I dette delprosjektet av prosjektet «Integreringsloven – nye områder og grep» vil vi se på hvordan kommunene har implementert kort programtid og de midlertidige endringene i lovverket, for å peke på implementeringsutfordringer og for å vurdere om regelverket fungerer etter hensikten. De høye ankomsttallene har gitt en rekke utfordringer for kommunene, men bærer samtidig med seg et potensiale for innovasjon og nyvinninger. Derfor er det viktig å utforske hvordan implementeringen av variasjon i programtid har utspilt seg i kommunene, og hvilke konsekvenser reformen har hatt for kvalifisering av flyktninger.

Sluttrapport lanseres i mars 2024.