En sentral utfordring i asylfeltet er å avgjøre hvem som har rett til beskyttelse, og hvem som ikke har det. Å treffe riktige avgjørelser i asylsaker med en tilstrekkelig presis begrunnelse er komplisert. Ofte foreligger det lite dokumentasjon på situasjonen søkeren forteller om. Da blir forklaringen søkeren gir i møte med Utlendingsdirektoratet (UDI) desto mer viktig. Den som intervjuer og fatter vedtak i UDI har som en viktig oppgave å vurdere søkerens og forklaringens troverdighet.
Troverdighetsvurderingen byr på en rekke utfordringer, og bevissthet rundt ulike faktorer som påvirker troverdighetsvurderinger og betydningen disse kan ha for vedtaksfatting, er derfor av stor betydning for utlendingsforvaltningen.
Rapporten bygger på en kvalitativ og en kvantitativ studie av rammebetingelser for og erfaringer med å gjøre troverdighetsvurderinger i UDI. Den peker på områder som ser ut til å fungere godt, samt forhold UDI kan bli bedre på. Rapporten inneholder dermed også forslag til opplæringstiltak som kan gjennomføres for at saksbehandlere kan få økt sin bevissthet rundt påvirkningsfaktorer og utførelsen av troverdighetsvurderinger.
