– Det var stort og uventa. At folk jeg hatt på pensum og som forelesere har lest og satt seg inn i mitt arbeid var stas. Så også at oppgaven har hatt en verdi utover min egne faglige utvikling, sier en smilende Forfod Yssen.

Hun jobber nå som forskningsassistent ved Fafo.

– Jeg er glad de framhevet feltarbeidet jeg var på i Tunisia våren 2022. Det var det morsomste, mest spennende og meningsfulle jeg gjorde i den masterperioden. Jeg følte jeg kastet meg veldig ut på dypt vann, men det gikk overraskende bra.

Demokratisk boomerang

Masteroppgaven var altså basert på den politiske utviklingen i Tunisia. Landet ble gjerne nevnt som det eneste landet som klarte å gå i en mer demokratisk retning som respons på den såkalte arabiske våren – protestbølgen som hadde sitt utspring i nettopp Tunisia, i 2011.

Denne demokratiseringen skulle etter hvert snu, og gå i mer autokratisk retning.

– Oppgaven handler om hvordan sivilsamfunnets institusjoner og aktivister responderte på denne negative utviklingen. Hva de ulike aktørene gjorde og ikke gjorde, og begrunnelsene på hvorfor. Kort oppsummert var sivilsamfunnets respons relativt svak og «treig». Etablerte organisasjoner greide ikke å samle seg og mobilisere en kraftfull motstand mot president Kais Saied. Mange jeg intervjuet var ganske motløse. Det var få som så noe håp og muligheter for en annen politisk utvikling, gjenforteller hun. 

Autokratisk blindsone

Det som var nyskapende med masteroppgaven, var at den søkte å kombinere to akademiske felt som ellers har hatt liten overlapping, iallfall i Norge, ifølge priskomiteen. 

Forbod Yssen beskriver dette som at mens samfunnsgeografien har utført mange viktige studier av sosiale bevegelser og sivilsamfunns rolle i demokratiseringsprosesser, har de i liten grad forsket på det samme når utviklingen har gått i autokratisk retning. Såkalte autokratiseringsstudier er på den annen side et fagfelt som har vært mest statsvitenskapelig, og i liten grad har benyttet casestudier for å finne ut akkurat hva som skjer på bakkenivå i møtet mellom stat og sivilsamfunn. 

– Å kombinere de to feltene var spennende og utfordrende. Ellers så var det vanskelige ved å skrive oppgaven noe jeg tipper mange kjenner seg igjen i: å skulle presentere noen andres erfaringer og perspektiver på en god måte. 

Ingen bedring i Tunisia

Siden hun satte punktum og leverte masteroppgaven har Tunisia fortsatt i autokratisk retning. Parlamentsvalget i desember 2022 og innføringen av en ny grunnlov har forsterket sentraliseringen av makt, og da særlig i president Kais Saieds hender.

– Det har også vært en økning i fengslinger av opposisjonspolitikere og aktivister. Man har dessuten antydet et nytt lovverk som ytterligere vil begrense sivilsamfunnets muligheter. Samtidig har man heller ikke lyktes med å løse den store økonomiske krisa som har preget landet, påpeker Forfod Yssen.

Hun er også kritisk til at europeiske land i svært liten har involvert seg i utviklingen.

– EU har først og fremst vært opptatt av samarbeidet om å forhindre irregulær migrasjon fra Nord-Afrika. Det har trumfa andre hensyn.

Et bilde på demokratiets tilbakegang?

Ser man utover Tunisias grenser, sammenfalt tematikken i mastergraden med debatten om hvorvidt verdens demokratier er på tilbakegang, og autoritære krefter på framgang.

– Det jeg fant, er nok sammenlignbart med demokratisk tilbakefall andre steder. Særlig at det er en gradvis prosess. Man innfører innstramminger steg for steg. 

Tunisia var dessuten i en såpass fersk demokratiseringsprosess, fortsetter hun. Man fikk til veldig mye på de ti årene etter den arabiske våren, men det var også veldig mye man ikke fikk til:

– Både når det gjelder å få et demokrati til å fungere, men først og fremst å ta tak i de bakenforliggende årsakene med dårlig økonomi og sterk grad av sosial ulikhet. I sum bidro det til at mange innbyggere ikke følte at de fikk noe ut av demokratiet. Det la til rette for mer autoritært orienterte politikere, og gjorde det vanskelig å mobilisere til forsvar for demokratiet. 

Komiteens begrunnelse

Begrunnelsen for prisen  var på engelsk og formulert som følgende:

The committee of this year's award felt very fortunate to have the chance to assess the submissions from the many outstanding candidates that have submitted their master thesis this past year. This year's winter seminar prize, to the most innovative Master Dissertation in Human Geography, clearly meets the objective and criteria for originality and courageous academic practice. The winner is Selma Sofia Forfod Yssen with the master thesis “Autocratization and Civil Society Response in Tunisia. A Qualitative Case Study”.

The thesis examines Tunisia as a prominent case of political polarization, democratic crisis, and backsliding in the contemporary world. As Kristian Stokke, the advisor wrote in his nomination of Forfod Yssen: “While autocratization is a grave current concern, it has gained little attention within Human Geography. Yssen is, to my knowledge, the first student of Human Geography in Norway that has written a thesis on the drivers and resisters of autocratization”.

We agree with Stokke's in that the thesis also makes an original contribution to autocratization studies through its analytical focus on how and to what extent gradual autocratization is resisted by civil society actors.  The committee is convinced that the thesis demonstrates that Forfod Yssen has dared to stake out a new path. Forfod Yssen's thesis is daring in terms of fieldwork and producing new, rich knowledge, and with that a contribution to and from geography as a discipline. While the field is dominated by quantitative and formalistic theory, the thesis interdisciplinary thoroughness and methodological bravery demonstrates how qualitative methods and interdisciplinarity on civil society and social movement is key, and also demonstrates how it extends it into the emerging field of autocratization studies.