Nytt land, ny religiøsitet?

Denne studien undersøker religiøsitet hos ikke-vestlige innvandrere i Norge. Blir de mer eller mindre religiøse med økende botid? Hvilke faktorer henger sammen med høyere og lavere religiøsitet? Vi undersøker dette ved å bruke Levekårsundersøkelsen for innvandrere, en nasjonalt representativ undersøkelse som ble foretatt på innvandrernes eget morsmål, og vi bruker et mål på subjektiv religiøsitet. Vårt hovedfunn er at nivået på religiøsitet ikke endrer seg noe særlig over tid. Innvandrere med relativt sekulær bakgrunn fortsetter å være sekulære, mens innvandrere med relativt religiøs bakgrunn fortsetter å være religiøse. Barn av innvandrere opprettholder noenlunde det samme nivået på religiøsiteten som foreldregenerasjonen. Utdanning, alder og kjønn påvirker også religiøsiteten, men betydningen av disse faktorene er liten i forhold til betydningen av opprinnelseslandet. Vi diskuterer disse funnene i lys av flere teorier. Vi hevder at funnene gir en viss støtte til teorien om segmentert assimilering, og diskuterer hvorvidt funnene kan forenes med Inglehart og Norris sin teori om at religiøsitet springer ut av eksistensiell usikkerhet.