Fagforeningsknusing på norsk

Dette brukes til å utforske i hvilken grad og hvordan forbund i deler av privat sektor opplever motstand mot organisering og tariffavtaler hos arbeidsgiverne i bedriftene. Erfaringene viser at det også i norsk arbeidsliv oppleves bevisst motstand mot fagorganisering, og flere av grepene er gjenkjennbare fra den internasjonale litteraturen.

Denne rapporten drøfter utfordringer knyttet til organisering og krav om tariffavtale i deler av privat sektor i Norge. Vi undersøker om og i hvilken grad fagforbund i privat sektor erfarer at fagforeningsarbeid motarbeides av arbeidsgivere lokalt i form av det som kan kalles fagforeningsknusing. Begrepet «fagforeningsknusing» er sentralt i denne rapporten. Vi definerer fagforeningsknusing som motstand fra arbeidsgiver mot at ansatte organiserer seg, motarbeidelse av tillitsvalgte og blokkering av krav om tariffavtale.

Formålet med rapporten er todelt. Det første er å utarbeide en modell over hva som kjennetegner ulike former for fagforeningsknusing på norsk, det vil si hvordan arbeidsgivere på ulike måter kan forsøke å hindre at ansatte organiserer seg, og/eller motsette seg tariffavtale. Herunder utarbeider vi et konseptuelt rammeverk basert på fem steg og med eksempler på hvordan fagforeningsknusing kan arte seg på virksomhetsnivå. For det andre kartlegger vi hvilke erfaringer LO-forbund i privat sektor har med motarbeidelse av organisering og krav om tariffavtale fra arbeidsgiverne, det vil si hvilke erfaringer de har med fagforeningsknusing i praksis. Her har vi strategisk valgt forbund som organiserer innenfor bransjer med lav organisasjonsgrad og lav tariffavtaledekning, som det er grunn til å anta at har erfaringer med situasjoner som kan defineres som fagforeningsknusing.

Rapporten baserer seg på kvalitative intervjuer med representanter for fem fagforbund i LO som organiserer i seks utvalgte bransjer, og en deskstudie av relevant litteratur som grunnlag for en begrepsdrøfting og problematisering av hvordan fagforeningsknusing kan arte seg i en norsk sammenheng. Totalt har vi gjennomført intervjuer med 25 personer som har vært representanter på sentralt forbundsnivå, og organisasjonsarbeidere ved regionskontorene eller leder av fagforening. Denne rapporten anlegger først og fremst et fagforeningsperspektiv, og vi har ikke spurt representanter for arbeidsgiversiden om deres vurderinger av problemstillingene eller de empiriske eksemplene som presenteres i rapporten. Undersøkelsen er kvalitativ, og vi kan dermed ikke tallfeste hvor vanlig det er at tillitsvalgte eller organisasjonsarbeidere møter mostand når de forsøker å komme i kontakt med arbeidstakere i en bedrift for å organisere, eller hvor ofte arbeidsgiver forsøker å stoppe prosesser som kan resultere i krav om tariffavtale.

Mye av litteraturen om fagforeningsknusing stammer fra USA, men det er også studier fra Storbritannia og andre europeiske land. Med utgangspunkt i litteraturen og kjennskap til fagorganisering og tariffavtaler i norsk arbeidsliv har vi utarbeidet et rammeverk for analyse av fagforeningsknusing på norsk som bygger på en modell for fagorganisering i fem trinn: Det første handler om å få innpass i virksomheten og hvilke muligheter et fagforbund får til å komme på innsiden av bedriftsporten for å drive rekrutteringsarbeid blant ansatte. Det andre handler om å få på plass tillitsvalgte og tariffavtale i virksomheter hvor fagforbundet har medlemmer. Det tredje handler om å etablere en klubb som er effektiv/oppegående og levedyktig. Det fjerde handler om en klubb som er godt etablert i virksomheten, og som har drevet aktivt verve- og klubbarbeid over en lengre tidsperiode. Det femte og siste steget handler om en fagbevegelse som er sterk, og som ligger utenfor den enkelte bedrift. Det handler i bunn og grunn om summen av alle fagorganiserte og alt fagforenings- og tariffavtalearbeid som skjer både på sentralt nivå, bransjenivå og lokalt virksomhetsnivå. På alle disse fem stegene kan fagforbund erfare ulike former for motstand fra arbeidsgiverne, og det er dette som er temaet i denne rapporten. Vi har valgt å konsentrere oss om fagforbundenes erfaringer med forsøk på fagforeningsknusing på de tre første trinnene i vår modell som omhandler organisering, krav om tariffavtale og etablering av klubb og tillitsvalgtapparat på lokalt virksomhetsnivå.

I intervjuer med organisasjonsarbeidere, tillitsvalgte og representanter fra forbundsnivå kommer det fram at motstand fra arbeidsgivere kan gjøre det krevende å «organisere opp» i betydningen verve medlemmer og få på plass tariffavtaler i bedrifter uten partsforhold (trinn 1 og 2 i vår modell). Vi finner at motstanden kan være begrunnet med at fagforening på bedriften vil gi mindre fleksibilitet og økte kostnader, utfordre styringsretten og i noen tilfeller være i motstrid med bedriftens HR-system. Motstanden tar ulike former og varierer fra aktiv motstand og fysiske hindre for fagforbundenes tilgang til bedriften til å tilby ansatte alternative goder mot at de trekker kravet om tariffavtale. Små familieeide bedrifter oppleves som spesielt vanskelige å organisere og kreve tariffavtale i. I bedrifter som er organisert i en arbeidsgiverorganisasjon, vil et krav om tariffavtale imøtekommes. I bedrifter som står utenfor arbeidsgiverorganisasjonene, kan arbeidsgiver motsette seg kravet. Forbundene forbereder medlemmene på at slike prosesser kan være langvarige og krevende i betydning at de vil møte motstand fra arbeidsgiver. Det vil ofte være en utfordring å få på plass et godt fungerende tillitsapparat på en nyorganisert bedrift der arbeidsgiver er motstander av organisering og tariffavtale (trinn 3 og 4 i vår modell). Våre informanter trekker særlig fram det å nekte tillitsvalgte tid til vervet og å holde tillitsvalgte utenfor når viktige saker skal besluttes, som strategier forbundene oftest ser ute i bedriftene. Sekkingstad-saken og konflikten ved Norce Production i 2017 beskrives som en maktkamp og et eksempel på omfattende forsøk på fagforeningsknusing i norsk arbeidsliv. Denne saken fikk stor oppmerksomhet, men vi har lite kjennskap til lignende saker som skulle tilsi at slike strategier for fagforeningsknusing er vanlige i Norge i dag.

Undersøkelsen viser at organisasjonsarbeidere i norske fagforbund opplever forsøk på fagforeningsknusing, forsøk som også lykkes. Både begrunnelser og metoder er gjenkjennbare fra den internasjonale litteraturen, og både «myke» og «harde» virkemidler brukes. I de bransjene vi har sett på, tas imidlertid ikke de mer sofistikerte grepene, som eksterne rådgiverselskaper eller alternative typer av representasjon, i bruk i noen særlig grad. Den norske motstanden som våre informanter beskriver, er forankret på den enkelte bedrift og ikke en del av systemet på samme strukturelle måte som i USA.