Denne rapporten handler om barnefamilier som flytter ofte, om boforholdene deres og om årsakene til flyttingene. Det har også vært et mål å belyse hvordan både flyttinger og boforhold påvirker barna. Den viktigste datakilden i prosjektet er kvalitative intervjuer med ti foreldre som har opplevd at familien har en ustabil posisjon på boligmarkedet og som har gjennomgått flere flyttinger. I tillegg har vi gjort kvantitative analyser basert på foreliggende data fra Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005-2006.
De kvantitative analysene la til grunn at familier som flytter ofte, er familier som ikke eier sin egen bolig. Analysene tok derfor sikte på å identifisere hvilke faktorer som er viktige for innvandreres boligkjøp. Hovedfunnet er at inntekt er den klart viktigste faktoren. Landbakgrunn, opplevelse av tilknytning til Norge og religiøs overbevisning er alle av langt mindre betydning enn husholdningens inntekt, for om man kjøper bolig eller ikke.
Noen av familiene møtte først og fremst barrierer på boligmarkedet, andre var marginalisert på en rekke områder. De aller fleste har innvandrerbakgrunn, de har svært lave inntekter og svak arbeidstilknytning og de fleste er enslige forsørgere. Alle informantene hadde en problematisk boligsituasjon på intervjutidspunktet. Dette gjaldt uavhengig av om de leide kommunalt eller privat. Mange som hadde erfaring fra det private leiemarkedet, hadde opplevd å bli sagt opp på kort varsel før kontraktsutløp. Dette skapte mye bekymring, og gjorde at stabiliteten i en kommunal bolig framsto som attraktivt for noen. Også høye husleier skapte bekymring i privat sektor.
Informantene opplever mange avvisninger på det private leiemarkedet. Informantene opplever at det som taler mot dem er at de ikke har arbeidsinntekt, at de har (mange/små) barn, og særlig somalierne forteller om etnisk diskriminering.
Mange av informantene forteller hvordan de har søkt det offentlige om hjelp med bosituasjonen. De formidler at de får lite informasjon og utilstrekkelig hjelp, og flere forteller også om situasjoner der de har følt seg dårlig behandlet.
Barna i familiene opplever belastningene ved å bo trangt eller i en bolig med store mangler, selv om foreldrene strakte seg langt for å skjerme barna. For skolebarn kunne skolebytte i forbindelse med flytting være en betydelig utfordring.
Foreldrene opplever å ha små valgmuligheter på boligmarkedet. For noen ga dette utslag i en tilværelse med hyppige flyttinger, mens andre følte seg «stuck» i en vanskelig bosituasjon. Utkastelse på kort varsel førte til at familiene tok de boligene de kunne få, selv om disse ikke tilfredsstilte familiens behov. Flyttehyppighet og dårlige boforhold henger dermed tett sammen. Familiene later til å ha behov for mer og tettere oppfølging enn det de får i dag, og funnene i prosjektet understreker også behovet for å bygge flere leieboliger med sosiale formål.
Fafo-forskere
Prosjekt
Oppdragsgiver
- Husbanken Region Midt-Norge