Hjelpemidler og tilrettelegging i arbeidslivet

For mange personer med nedsatt funksjonsevne er individuell tilrettelegging og hjelpemidler grunnleggende for å kunne delta i arbeidslivet på lik linje med andre. Denne rapporten handler om hvorvidt hjelpemiddelsystemet og virkemidler som er etablert for tilrettelegging i arbeidslivet, fungerer slik at de bidrar til å støtte opp om yrkesdeltakelsen til personer med nedsatt funksjonsevne. Hensikten med prosjektet har vært å gi et bedre kunnskapsgrunnlag til det offentlig nedsatte hjelpemiddelutvalget.

Forskerne finner at arbeidsgivere generelt har liten kjennskap til hjelpemidler og tilrettelegging. Suksesskriteriet for vellykkede tilrettleggingsprosesser er ofte at brukeren selv har mye kompetanse om eget behov og kjennskap til hjelpemiddelsystemet. Tilgjengeligheten til hjelpemimdler og god tilrettelegging er langt mer tilfeldig for brukere som ikke kjenner systemet og særlig for brukere med midlertidig redusert funksjonsevne eller arbeidsevne. Forskerne påpeker at det er et stort behov for informasjon. Utover dette spiller arbeidslivssenter og ofte bedriftshelsetjeneste en viktig rolle som portal og veileder til hjelpemiddelsystemet for mange arbeidsgivere. NAV lokalt oppleves å mangle kompetanse på dette feltet. IA-avtalen gir tilgang til viktige virkemidler som har betydning for tilrettelegging i arbeidslivet, særlig tilretteleggingstilskuddet og støtte til bedriftshelsetjeneste fremheves. Til slutt foreslår forskerne en egen spesialenhet for tilrettelegging i arbeidslivet tilknyttet hjelpemiddelsentralene.


Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse til alle landets 18 NAV Hjelpemiddelsentraler, samt kvalitative intervjuer med et utvalg fra NAV Hjelpemiddelsentraler, NAV Arbeidslivssenter, NAV lokalt, bedriftshelsetjenester, arbeidsgivere og lokale brukerorganisasjoner.