Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Delrapport

I denne rapporten gis vi et første innblikk i data som beskriver hvordan de tre tilbudene i Utdanningsdirektoratets kompetansepakke for inkluderende barnehage- og skolemiljø blir vurdert av deltakere. 

Definisjonen av mobbing som vi legger til grunn i denne rapporten, er den samme som NOU 2015: 2 bruker: «fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen» (NOU 2015: 2, s. 32). Bakgrunnen for rapporten er et strengere juridisk regelverk for å sikre et trygt og godt skolemiljø og hindre mobbing og andre krenkelser, ofte referert til som § 9 A, som var initiert gjennom Djupedalutvalget (NOU 2015: 2). En del av regelendringen besto i lokal ansvarliggjøring for å sikre proaktivt arbeid når det gjelder å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser der det skjer. Samtidig var det en erkjennelse om at eiere/myndigheter, rektorer/ledere og lærere/barnehageansatte har behov for økt kompetanse om tematikken. Et av svarene på dette behovet var å utvikle en kompetansepakke som består av ulike typer kompetanseutvikling rettet mot de ulike aktørene.

Kompetansepakken som Utdanningsdirektoratet tilbyr, er: læringsmiljøprosjektet, det samlingsbaserte tilbudet og det nettbaserte tilbudet, som utgjør tre av mange ulike læringsmiljø- og antimobbeprogrammer (Utdanningsdirektoratet.no). I læringsmiljøprosjektet får deltakerne svært stor grad av støtte og oppfølging, gjennom nasjonale samlinger og et eget veiledningsteam satt sammen av fagpersoner fra Læringsmiljøsenteret. I det samlingsbaserte tilbudet er det også stor grad av støtte, også her gjennom nasjonale fagdager og gjennom sin egen ressursperson. I det nettbaserte tilbudet får deltakerne opplæring gjennom videoer med forelesninger og annet læringsmateriell som presenteres i en nettbasert løsning. 

Problemstillingene vi søker å besvare i rapporten, er:

• Hvordan fungerer den lokale gjennomføringen av kompetanseutvikling i prosjektet Inkluderende barnehage- og skolemiljø?
• Hvilke utfordringer viser seg i den lokale gjennomføringen av kompetanseutvikling i prosjektet Inkluderende barnehage- og skolemiljø?

Analysene i rapporten er basert på både kvalitative og kvantitative datakilder. For det første har vi sendt en nettbasert spørreundersøkelse til deltakere på alle de tre tilbudene før oppstart. En slik nullpunktsmåling er avgjørende for å kunne identifisere eventuell endring samt for å få innblikk i de forventningene deltakerne hadde forut for opplæringen. For det andre har vi fulgt én pulje deltakere i hvert av de tre tilbudene. Å følge en pulje betyr at vi har deltatt i nasjonale fagdager, arbeidsgruppemøter og lokale fagdager. For det tredje har vi valgt ut to casekommuner for hvert tilbud. I hver av casekommunene har vi gjennomført kvalitative intervjuer med kommuneansatte, skoleledere, lærere, styrere og ansatte i barnehagen. I skrivende stund er ikke all datainnsamling ferdig. Det innebærer at ambisjonen i rapporten er begrenset til å gi et situasjonsbilde av de innsamlede dataene heller enn en analyse av sammenhenger og årsaker.

Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet startet høsten 2013 og ble da gitt som et tilbud til 23 skoler i ti kommuner. Dette var skoler som hadde opplevd vedvarende høye mobbetall. Siden oppstart har Utdanningsdirektoratet hatt tre puljer, mens pulje fire, som vi har fulgt, startet opp i august 2018 med 37 skoler og 16 barnehager. Et viktig element i læringsmiljøprosjektet er at tiltaket skal være en ekstra støtte til barnehager og skoler som sliter mer enn andre når det gjelder miljøutfordringer. Læringsmiljøprosjektet kan følgelig forstås som et målrettet tiltak for barnehager og skoler som trenger det mest.

Dataene vi har samlet inn, viser at deltakerne mener at læringsmiljøprosjektet oppleves som best når innholdet som formidles, er konkret og bidrar til å enten gi nye verktøy for å håndtere, avdekke eller forebygge mobbing eller til å gi råd i enkeltsaker. Dette gjelder særlig for skolene. En av metodene i læringsmiljøprosjektet er at alle deltakerne får sitt eget veilederteam som skal følge dem opp. Graden av oppfølging er størst i dette tilbudet, og mange er veldig fornøyde med sitt veiledningsteam. Samtidig ser vi at det er noe uenighet om hvilken rolle veilederne egentlig skal ha. Innholdet i tilbudet oppleves av mange som godt, og flere mener også at det er nyttig å ha fagkunnskap å slå i bordet med når de skal argumentere for endringer i egen skole eller barnehage. Samtidig har vi sett at flere opplever at selve innholdet har blitt for generelt.

Dette handler trolig om måten tilbudet er organisert på. Vi har sett at en grunn til at kompetansen ikke alltid treffer deltakerne slik de skulle ønske, er at de som får ta del i kompetansehevingen, ikke alltid er de som står i de tøffe hverdagssituasjonene. Når det stort sett er ledere som går på tilbud, er det ikke alltid kompetansen når fram til lærere og assistenter i barnehager og skoler. I tillegg er et viktig moment at mange som deltar på læringsmiljøprosjektet, også deltar på andre tiltak.

Det samlingsbaserte tilbudet

Dette tilbudet organiseres av samlinger nasjonalt og lokalt. På disse møteplassene skal deltakerne tilføres kompetanse gjennom tilbud og foredrag, men møteplassene skal i tillegg gi rom for felles refleksjon og erfaringsutveksling. Det samlingsbaserte tilbudet er å regne som et generelt kompetansehevende tilbud, i kontrast til læringsmiljøprosjektet hvor deltakerne sto i særskilt utfordrende situasjoner.

Fra 2017 til 2020 har fire puljer vært med på dette tiltaket. Pulje fire er ferdig først i 2021. Pulje fem er ennå ikke igangsatt, men starter trolig i løpet av 2020. I de tre første har om lag 120 kommuner, med 600 barnehager og 500 skoler, vært med på det samlingsbaserte tilbudet. Den tredje puljen går fra januar 2019 til desember 2020.

Metoden i det samlingsbaserte tilbudet er kompleks og består av nasjonale og regionale samlinger, utviklingsarbeid i egen barnehage eller skole med økonomisk støtte til en ressursperson lokalt. I tillegg skal det etableres et såkalt lærende nettverk, bestående av skoler og barnehager som kan samarbeide og støtte hverandre i utviklingsarbeidet i form av å bli en møteplass for erfaringsutveksling, refleksjon og faglig utvikling. Deltakelse i det samlingsbaserte tilbudet skal, som for de andre tilbudene, resultere i en varig praksisendring.

Resultatene viser at deltakere på det samlingsbaserte tilbudet gjennomgående er svært fornøyde. Før de startet, hadde de klare forventninger om at tilbudet skulle gi dem økt kompetanse når det gjaldt å forebygge, avdekke, og håndtere mobbing og krenkelser. Og mer enn sju av ti mener de har tilstrekkelig kunnskap om temaet inkluderende barnehage- og skolemiljø etter gjennomføringen av tilbudet. Nær alle mener de har mer kunnskap om temaet enn før de begynte på tilbudet.

Samtidig blir det pekt på at dette tilbudet kan bli for generelt, noe som gjør det vanskelig å bruke den nye kompetansen direkte. Det blir påpekt at det ofte er for stort sprang mellom det nasjonale nivået og ambisjonen om praksisendring ved den enkelte barnehage og skole. Et svar på dette er sterkere ledelse. Et annet, og mer aktuelt, er bedre bruk av de lokale ressurspersonene. Både denne og tidligere evalueringer viser imidlertid at disse ressurspersonene fungerer svært ulikt. Dette handler blant annet om forskjeller i grad av involvering, tilgjengelighet og kompetanse.

Nettbasert tilbud

Det nettbaserte tilbudet er rettet inn mot barnehager, skoler, myndighet og eiere som ønsker å jobbe med tematikken med støtte fra nettilbud og videoseminar. Det anbefales også å ta dette tilbudet i forlengelse av det samlingsbaserte tilbudet. Det særskilte med det nettbaserte er at det ikke er begrenset med hensyn til antall deltakere. Ved de barnehagene og skolene som har deltatt så langt, har også alle ansatte vært med.

Opplegget er utviklet av Høgskolen i Innlandet. 27 skoler ble tatt opp i januar 2018. Høsten 2018 startet ytterligere 34 skoler og 68 barnehager. Pulje to startet høsten 2019. I pulje én og to er det nettbaserte tilbudet blitt pilotert og justert. I 2020 lanseres tredje versjon. I våre intervjuer har informantene deltatt på andre versjon. Opplæringen har bestått av tre semestre, som må fullføres i løpet av 2,5 år. Tilbudet forutsetter tett samarbeid mellom rektor/leder og eier, og utviklingen evalueres underveis. Et viktig element i tilbudet er refleksjons- og utprøvingsoppgaver. På den måten sikres relevans og lokal forankring. Tilbudet avsluttes med at hver enkelt deltaker skriver en avsluttende oppgave, som vurderes av en komité ved høgskolen.

Deltakerne på det nettbaserte tilbudet hadde nær de samme forventningene som deltakerne i de øvrige to tilbudene før oppstart. De opplevde at de trengte å øke kompetansen, mer enn å skape nettverk og å ha et sted å reflektere over problemstillingene. Intervjuene vi har gjennomført så langt, indikerer at det nettbaserte tilbudet holder høy faglig kvalitet. En annen styrke ved det nettbaserte tilbudet er alle de ansatte på skolen eller barnehagen som deltar, er påmeldt. Dette synes som fordelaktig med tanke på å sikre kollektiv kompetanseutvikling. Utfordringene med det nettbaserte tilbudet kan være at det blir for generelt. Det ligger i strukturen på dette tilbudet at deltakerne selv må ta en del av ansvaret for å sikre at innholdet blir relevant lokalt.

Til sammen peker denne rapporten på et viktig dilemma, det mellom tilgjengelighet på den ene siden og oppfølging på den andre. Slik tilbudene er organisert i dag, skårer ett tilbud høyt på tilgjengelighet, men lavt på oppfølging (nettbasert), og det er motsatt for de to andre (læringsmiljøprosjektet og det samlingsbaserte tilbudet). Kunne det blitt utviklet et tilbud der tilgjengeligheten ble prioritert, for eksempel gjennom nettbasert tilbud, samtidig som en opprettholdt tett oppfølging særlig for de kommunene som trengte det mest?