Kvinner og veien til høyere verv

Denne undersøkelsen diskuterer vi kvinnelige tillitsvalgte og deres tillits-valgtkarrierer med utgangspunkt i målet om økt representasjon av kvinner i verv på høyere nivå.  Viktige spørsmål er hva som kan bidra til at kvinner vil påta seg høyere verv, og om det er særlig utfordringer knyttet til kvinners vei inn i lederverv og verv på høyere nivå. For fagbevegelsen er en god kjønnsbalanse blant tillitsvalgte på ulike nivåer viktig. Dette er dels et spørsmål om demokrati og lik representasjon. Men det er også viktig å kunne rekruttere blant alle medlemmene for å få dyktige tillitsvalgte på plass, og kvinner og menn kan ha ulike erfaringer med seg inn i vervet. Vi spør om det er forskjeller i hvordan kvinner og menn kommer inn i fagforeningsarbeid, og hva som kjennetegner det å være tillitsvalgt: trivsel, opplæring og tilrettelegging. Et sentralt spørsmål er hvor mange som ville sagt ja til verv på høyere nivå, hva slags støtte de eventuelt trenger og om det er forskjeller mellom kvinner og menn i andelen som ville sagt ja til et slikt verv. Hvordan begrunner kvinner et eventuelt nei. Dreier dette seg fortsatt om familie og omsorgsforpliktelser? Etterspør kvinnelige tillitsvalgte andre typer tilrettelegging og støtte enn menn?

Data og metode

Rapporten er basert på intervjuer med kvinnelige tillitsvalgte på ulike nivåer i Fellesforbundet og Handel og Kontor i Norge (HK), og en spørreundersøkelse blant nåværende og tidligere tillitsvalgte av begge kjønn i de samme to forbundene. De fleste er tillitsvalgte på klubb- eller arbeidsplassnivå, eventuelt i kombinasjon med verv på avdelingsnivå.  Flertallet i spørreundersøkelsen har ganske små verv målt ved hvor mye tid de bruker, men spennet er stort.

Veien inn i fagforeningsengasjement og verv

Undersøkelsen viser at det er ganske lav terskel for å få det første vervet. Engasjement på arbeidsplassen leder ofte til spørsmål om å påta seg verv, men mange får også vervet først og blir trukket mer aktivt med i fagforeningsarbeid som følge av dette. Oppfordringer fra klubben og kolleger er viktig når medlemmene sier ja til sitt første verv. Undersøkelsen tyder ikke på at veien inn i fagforeningsarbeid er mer krevende for kvinner enn for menn. De aller fleste tillitsvalgte begrunner engasjementet med at de vil bidra til en god arbeidsplass og gode betingelser for medlemmene. Mange sier samtidig at de har interesse for fagforeningsarbeid, og en del trekker også fram at erfaringene kan være nyttige i jobbsammenheng. Dette gjelder både kvinner og menn. Det er få som krysser av for mer negativt ladede begrunnelser som at ingen andre ville eller at det nå var deres tur. Dette til tross for at det ofte kan være krevende for klubbene å få tillitsvalgte på plass på arbeidsplassene.

Tilværelsen som tillitsvalgt

Det er rimelig å anta at trivsel, skolering og tilrettelegging påvirker interessen for å fortsette i verv og eventuelt satse på høyere verv. Vi undersøkte derfor hvordan de tillitsvalgte vurderte ulike aspekter ved det å ha verv. Flertallet av de tillitsvalgte oppgir at de trives og at de vil si ja til fortsatt verv. Dette gjelder kvinner sett under ett, kvinner med barn og kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser. Undersøkelsen viser at det er stor variasjon i oppfattet tilrettelegging på arbeidsplassen og i om tillitsvalgte på grunnplanet har fått skolering eller ikke. En god del har grunnkurs, en del har også videregående tillitsvalgtopplæring. Men ganske mange, både nye og erfarne tillitsvalgte, mangler grunnleggende opplæring. Intervjuene bekrefter at opplæring er viktig for trygghet og trivsel i vervet. Mange tillitsvalgte etterspør også mer opplæring. Det er ingen kjønnsforskjeller verken i skolering eller ønsket om mer opplæring. Vi var også opptatt av hvor krevende det er å kombinere verv og det å ha barn, og om kvinner oftere enn menn opplever en slik konflikt. Spørreundersøkelsene avdekket ikke kjønnsforskjeller i svargivingen.  I intervjuene med kvinnelig tillitsvalgte gir likevel flere utrykk for at det kan være krevende å kombinere tillitsvalgtarbeid med familieliv, og særlig med små barn. Vi har ikke intervjuet menn og det er godt mulig at småbarnsfedre ville beskrevet tidsklemma på samme måte som kvinner.

Interessen for verv på høyere nivå

Et sentralt spørsmål i undersøkelsen er muligheten for å rekruttere kvinner til høyere verv. Spørreundersøkelsen viste at 43 prosent av de spurte vil vurdere å si ja til høyere verv gitt at de ble spurt. De som trives i vevene og som har fått opplæring, er oftest positive. Godt arbeid for å skolere og følge opp tillitsvalgte på grunnplanet er dermed viktig.  Vi finner ingen kjønnsforskjeller i tendensen til å si ja. De som oftest sier nei, er de som kun har verv på arbeidsplassnivå og de som har lite skolering. Det er stor variasjon i begrunnelsene for å si nei, men mangel på opplæring og det at verv vil gå utover familien eller jobben nevnes oftest. Svarene i spørreundersøkelsen peker imidlertid ikke i retning at kvinner oftere enn menn oppgir familiehensyn eller at kvinner skiller seg ut ved oftere å vegre seg for å konkurrere om verv.  I intervjuene framstår kvinnene som mer nølende når det handler om høyere verv. Flere av kvinnene som ble intervjuet peker på at det er utfordrende å kombinere ulike roller, noen gir uttrykk for at det er krevende å stå på valg. På spørsmål om hvilken type støtte som ville være viktig i et høyere verv, trekkes skolering fram som viktigste. Få kvinner krysser av for egne nettverk for kvinner, men mange mener en type mentorordning hadde vært nyttig. Kvinner nevner ikke oftere enn menn at det trengs bedre tilrettelegging for å balansere verv og familie/omsorgsoppgaver.

Likestillingsarbeidet

I rapporten reiser vi spørsmålet om hvilken betydning flere kvinnelige tillitsvalgte har for fagbevegelsen og medlemmene. Setter de tillitsvalgte likestilling på dagsordenen? Og er likestillingsarbeid (fortsatt) et særlig ansvar for kvinner? Det er litt vanligere at kvinner tar opp spørsmål som dreier seg om likelønn og deltid med arbeidsgiver. Men dette kan langt på vei forklares med hvilke typer arbeidsplasser de tillitsvalgte kommer fra. Det er likevel kun et mindretall av de som besvarte spørreundersøkelsen som oppgir at de har tatt opp denne typen spørsmål med arbeidsgiver. Vi spurte også om det fortsatt er viktig å ha oppmerksomhet rettet mot å få flere kvinner inn i høyere verv. I intervjuene vektlegger informantene at det er viktig med både kvinner og menn, men også unge og minoriteter. Å speile mangfoldet blant de ansatte har en verdi i seg selv. Flere av de kvinnelige tillitsvalgte framhevet også at kvinner ser litt andre saker enn menn. Dette kan være av særlig relevant i bransjer der det store flertallet av medlemmer og tillitsvalgte er menn.

Flere kvinner i verv på høyere nivå

Med utgangspunkt i undersøkelsen trekker vi fram noen viktige grep som forbundene kan ta for å sikre flere kvinner i verv på høyere nivå. For det første; sikre at det er god bredde i hvem som blir spurt om å påta seg verv på grunnplanet. Ved å ha et ekstra øye til mangfold på dette nivået, får man også en bredere rekrutteringsbase til lederverv eller verv høyere opp i organisasjonen. For det andre, skolering er viktig. Det gir trygghet i vervet og fremmer interesse for faglig arbeid. Det er ikke noe i vår undersøkelse som tyder på at kvinner mottar mindre skolering enn menn. Men det er forbedringspotensial i grunnskoleringen for begge kjønn.  For det tredje, verv på høyere nivå må kunne kombineres med moderne familieliv både for kvinner og menn. En del typer verv vil nesten alltid innebære reiser og møter utenom ordinær dagtid. Utfordringen er dermed å finne best mulig balanse slik at medlemmer i alle livsfaser kan påta seg verv. For det fjerde: argumentene for god kvinnelig representasjon bygger både på at det er rettferdig og at det gir best resultater for medlemmene og forbundet. Samtidig er det i dag også viktig å vurdere om det er andre grupper som er underrepresentert. Flere trekker for eksempel fram at det er viktig å sikre god representasjon fra medlemmer med minoritetsbakgrunn og å få flere yngre tillitsvalgte på plass. Til slutt, et mer likestilt arbeidsliv fordrer at likestilling står på dagsordenen for både kvinnelige og mannlige tillitsvalgte. I dagens arbeidsliv er heller ikke likestillingsspørsmål kun er avgrenset til kvinners posisjon som arbeidstakere og tillitsvalgte.