Dette er en evaluering av dagens bosettingsmodell for flyktninger, som trådte i kraft i 2002. Modellen bygger på en partnerskapsavtale mellom statlige myndigheter og KS. Partene forplikter seg gjennom avtalen til å samarbeide om å få til gode løsninger for å få til en rask og stabil bosetting av alle flyktninger som bosettes. I rapporten ser vi nærmere på om modellen faktisk har ført til en raskere og mer stabil bosetting. Viktige spørsmål er hvorvidt kommunene bosetter i tråd med behovet, om ventetiden i asylmottak har gått ned og om sekundærflyttingen er blitt redusert etter at modellen ble iverksatt. Hva er i så fall årsaken til eventuelle endringer som har inntruffet etter 2002? Er det den nye bosettingsmodellen alene som er forklaringen, eller spiller andre utenforliggende faktorer en vel så viktig rolle?
Oppdragsgiver for prosjektet er KS.
