Rapporten forteller om hvordan 1240 ungdommer – 777 med særskilt tilrettelagt opplæring og 463 ordinære elever – har vandret gjennom videregående opplæring i årene 1994–1999, og hvordan det har gått med dem.
Fem år etter at de begynte har 75 prosent blant ordinære elever, 48 prosent blant ordinærklasse-elever med særskilt tilrettelagt opplæring og 20 prosent blant elever med særskilt tilrettelagt opplæring i egne klasser med redusert elevtall oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. De øvrige endte opp med kompetanse på lavere nivå.
Rapporten viser også at tiltak i form av særskilt tilrettelagt opplæring satt inn i videregående ikke ser ut til å ha ønsket effekt: Verken bruk av egne klasser med redusert elevtall eller enetimer og gruppeundervisning utenfor klassen, ser ut til å bidra til økt andel med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.
Forfatteren konkluderer med at bruken av segregerte løsninger bør reduseres, men tar ikke stilling til hvor langt man skal gå. Han skisserer ulike løsninger, og drøfter inngående en inkluderende videregående opplæring hvor alle elever og lærlinger i tråd med sine forutsetninger gjennomfører læringsarbeid på en felles læringsarena. Videre understreker han at organisatoriske endringer ikke kan sees løsrevet fra innhold og arbeidsmåter i undervisningen.
Fem år etter at de begynte har 75 prosent blant ordinære elever, 48 prosent blant ordinærklasse-elever med særskilt tilrettelagt opplæring og 20 prosent blant elever med særskilt tilrettelagt opplæring i egne klasser med redusert elevtall oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. De øvrige endte opp med kompetanse på lavere nivå.
Rapporten viser også at tiltak i form av særskilt tilrettelagt opplæring satt inn i videregående ikke ser ut til å ha ønsket effekt: Verken bruk av egne klasser med redusert elevtall eller enetimer og gruppeundervisning utenfor klassen, ser ut til å bidra til økt andel med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.
Forfatteren konkluderer med at bruken av segregerte løsninger bør reduseres, men tar ikke stilling til hvor langt man skal gå. Han skisserer ulike løsninger, og drøfter inngående en inkluderende videregående opplæring hvor alle elever og lærlinger i tråd med sine forutsetninger gjennomfører læringsarbeid på en felles læringsarena. Videre understreker han at organisatoriske endringer ikke kan sees løsrevet fra innhold og arbeidsmåter i undervisningen.
