Kriminalomsorgen i Norge hviler på to grunnpilarer – straff og rehabilitering. De som dømmes til fengselsstraff skal samtidig ha et tilbud som gjør at nye kriminelle handlinger forebygges. Undersøkelsen som presenteres i denne rapporten viser at hørsels- og bevegelseshemmedes soningsforhold preges av straff uten rehabilitering. Funksjonshemmede dømmes til mer enn de er dømt for, som en informant sa. Manglende tilrettelegging for funksjonshemmede fanger fører til isolasjon og et smalere arbeids- og aktivitetstilbud enn det andre fanger har. Det er også flere eksempler på at de ikke får tilgang til medisiner, trening eller kommunikasjonsverktøy, og på mangelfulle muligheter til personlig hygiene. I den grad det tilrettelegges for fanger med hørsels- eller bevegelseshemminger, er dette gjerne tilfeldig og midlertidig.
Kartleggingen viser at kriminalomsorgen mangler system for å sikre funksjonshemmede fanger soningsforhold som ikke er uverdige eller integritetskrenkende. Rapporten avsluttes med en rekke forslag til tiltak for å bedre soningsforholdene for funksjonshemmede fanger.
Prosjektet er finansiert av Fritz Moens forskningsfond.
Kartleggingen viser at kriminalomsorgen mangler system for å sikre funksjonshemmede fanger soningsforhold som ikke er uverdige eller integritetskrenkende. Rapporten avsluttes med en rekke forslag til tiltak for å bedre soningsforholdene for funksjonshemmede fanger.
Prosjektet er finansiert av Fritz Moens forskningsfond.
