Dette notatet kartlegger organisasjons- og tariffavtaleforholdene i de norske flyselskapene, samt i den svenske og danske delen av SAS. Kartleggingen viser høy organisasjonsgrad, mange fagforeninger og svært uoversiktlig tariffavtalestruktur. Mens arbeidsgiversiden er preget av sterk samordning, med Flyselskapenes Landsforening (FL) som part i de aller fleste tariffavtalene, er arbeidstakersiden kjennetegnet av fragmentering og manglende samordning.
Arbeidskonflikter innen luftfart er forsøkt kartlagt for perioden 1966-2000. Det er særlig sertifisert personell og de frittstående fagforeningene som utmerker seg med høyt konfliktnivå. To av disse yrkesgruppene (piloter og sertifiserte flyteknikere) er grupper med høyt lønnsnivå. Mulighetene til å gjennomføre effektive streiker er imidlertid ikke begrenset til sertifisert personell. Et særegent trekk ved luftfartsbransjen er at så og si alle yrkesgrupper har denne muligheten, i den forstand at streik er et effektivt kampmiddel uavhengig av faggruppe. Samtidig er det store variasjoner i antall konflikter over tid, og konfliktnivået i luftfarten ser ut til å følge et mønster med lange linjer.
