Utnytting av utenlandsk arbeidskraft og unndragelser av skatter og avgifter er de vanligste formene for arbeidslivskriminalitet i 2019. Dette kommer fram i en fersk situasjonsbeskrivelse fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Mye kan gjøres dersom kommunene følger opp sine leverandører, spesielt innen bygg og anlegg. Hvordan takles utfordringene i kommunesektoren og hva mener partene i arbeidslivet er de viktigste tiltakene?

Verdien av offentlige anskaffelser er på over 500 milliarder hvert år. Det offentlige har dermed et stort ansvar og stor påvirkningsmulighet, ifølge NTAES. Bygg og anlegg utgjør en tredjedel av anskaffelsene. «Offentlige oppdragsgivere gir uttrykk for at anvendelsen av reglene er svært krevende», skriver NTAES. De kriminelle er dessuten blitt flinke til å tilpasse seg lovverket. En anbefaling for veien videre er enda tettere samarbeid for å utveksle informasjon, både mellom offentlige etater og med næringslivet.

I løpet av de siste årene har flere kommuner og fylker utviklet egne modeller for å bekjempe useriøsitet og kriminalitet hos leverandørene, eksempelvis Telemarksmodellen og Oslomodellen. NHO har tatt til orde for å utarbeide en «Norgesmodell», mens Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) har blitt enige om noen retningslinjer som de mener bør følges. Det mangler med andre ord ikke på vilje og initiativ, men spørsmålet er hvordan det fungerer i praksis.

På seminaret ble det referert til en ny utredning fra KS. Les her Strider kontraktskravet mot anskaffelsesreglene? (Fafo Østforum, 04.03.20)