Arbeidsinnvandrerne fra Sentral- og Øst-Europa er en sammensatt gruppe – de er ufaglærte, faglærte, har høyere utdanning og jobber i mange ulike bransjer. De er også spredt over hele landet.
Likevel: flertallet er å finne i såkalte arbeideryrker. De har ofte dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norskfødte, lav organisasjonsgrad og mangler norskkunnskaper.
På dette seminaret ble det presentert og diskutert mulige tiltak for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere. Utgangspunktet er utredningen fra arbeidsinnvandrerutvalget: Mellom mobilitet og migrasjon (NOU 2022:18) som ble lagt frem 12. desember 2022.
Norskopplæring, informasjon og samfunnsdeltakelse er nøkkelord for de tiltakene som foreslås:
- Forutsetningen for bedre integrering er en vedvarende innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som inkluderer mer kontroll og effektive sanksjoner, ifølge utvalget.
- Flertallet foreslår at det innføres en lovfestet rett til norskopplæring.
- Halvparten av utvalget mener at arbeidsinnvandrerne skal få en lovfestet rett til opplæring i samfunnskunnskap.
- Fylkeskommunene må få ansvar for å koordinere velkomsttilbud til arbeidsinnvandrerne, i samarbeid med kommunene, Skatteetaten, NAV, politiet, næringslivsaktører, frivillige organisasjoner og partene i arbeidslivet.
- Flertallet i utvalget anbefaler utvidelse av fri rettshjelp for saker om lønnsinndrivelse.
- Videre understrekes behovet for en styrket satsing for å øke fagorganiseringen av arbeidsinnvandrere.
På seminaret diskuterte vi følgende spørsmål:
- Hva mener arbeidsinnvandrerne selv om de tiltakene som foreslås?
- Hva er viktig for å øke integreringen i arbeidslivet?
- Hvordan få flere arbeidsinnvandrere til å delta mer aktivt i sivilsamfunnet?
