Dette notatet handler om modeller for finansiering av lærlingeplasser. Spørsmålet som reises er hvorvidt det norske regimet for finansiering bør justeres etter en dansk modell. Forskjellen mellom de to regimene er at i Norge finansieres lærlingstøtten over skatteseddelen, mens den i Danmark finansieres gjennom en kollektiv ordning hvor alle virksomheter bidrar. I notatet diskuteres styrker og svakheter ved de to modellene. Fordelen med den danske ordningen er at virksomhetene får et større ansvar. Samtidig tar de danske bedriftene større del av omkostningene med å utdanne nye fagarbeidere ved at læretiden varer omtrent dobbelt så lenge.