I denne rapporten ser vi på sammensetningen av arbeidskraften i 2015 og 2022 etter alder, utdanning, kjønn, yrke og arbeidsinnvandring. I rapporten tar vi også for oss inn- og utflyt av arbeidskraft i denne tidsperioden, og vi ser på hva som kjennetegner de som har forlatt næringen og de som har kommet til. Til slutt blir det gjort framskrivinger av arbeidskraftbehovet fram til 2040.
Basert på registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har vi kartlagt endringer i bygge- og anleggsnæringen langs en rekke variabler. Hovedhensikten med rapporten er å kartlegge utviklingen i perioden 2015–2022 og eventuelle endringer i kjennetegn ved de sysselsatte i perioden. I tillegg har vi sett på tilgang og avgang av arbeidskraft i perioden, og gjort en framskriving av arbeidskraftbehovet fram mot 2040.
Datagrunnlag
I denne rapporten benytter vi registerdata på individ- og virksomhetsnivå fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk (REGSYS) fra 2015 til 2022. Alle sysselsatte i Norge som er bosatte i aldersintervallet 15–74 år er med i datagrunnlaget. Bygge- og anleggsnæringen har hatt en jevn vekst i antall sysselsatte over lang tid. i 2006 var det 167 500 sysselsatte (Andersen & Jordfald, 2010) i 2022 har dette økt til 251 000. Det ikke bare vært en økning i antall sysselsatte, men det har også skjedd endringer i sammensetningen av de sysselsatte i næringen.
Sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen
Bygge- og anleggsnæringen er en arbeidsintensiv næring og håndverksfagene dominerer sysselsettingen, over halvparten av sysselsettingen å finne inn innenfor håndverksyrkene. Denne andelen har vært stabil i tidsperioden 2015 til 2022.
Tømrerfaget er det klart største faget. I 2022 utgjorde arbeidstakere med svennebrev i tømrerfaget 18 prosent av de som hadde videregående utdanning som høyeste fullførte nivå og 10 prosent av næringen som helhet. Elektrikerfaget er det nest største faget med 10 prosent av de med avsluttet videregående utdanning og 6 prosent av den totale sysselsettingen. Anleggsmaskinførerfaget og rørleggerfaget følger på plassene etter disse to. Andelen sysselsatte med utdanning på høyskole- eller universitetsnivå utgjør 13 prosent av de sysselsatte i næringen. I hovedsak dreier det seg om ulike typer ingeniørutdanninger og utdanninger innenfor økonomi eller administrasjon.
Bygge- og anleggsnæringen er typisk en mannsdominert bransje. I 2022 var det 10 prosent kvinner i næringen. Kvinneandelen er klar høyest i yrker knyttet til kontor, lager og sjåføryrker, men den er også ganske høy innenfor yrker som krever høyere utdanning. Den lave kvinneandelen i næringen som helhet skyldes først og fremst at det er svært få kvinner i håndverksyrkene. Det er kun 3 prosent kvinner i disse yrkene.
Da vi kartla aldersfordelingen i 2014 (Andersen & Jordfald, 2016) var det en bekymring for at det var en nedgang i antall sysselsettsatte i de yngste aldersgruppene. Mellom 2015 og 2022 finner vi at denne negative trenden blant de yngste har stoppet opp og at det nå er en vekst i de yngste aldersgruppene. Økningen i antallet sysselsatte blant de yngste skyldes blant annet en økning i antallet avlagte fag-/svenneprøver som fører inn til bygge- og anleggsnæringen.
Arbeidsinnvandring
Andelen norskfødte i bygge- og anleggsnæringen fortsetter den synkende trenden vi har sett tidligere, og har i perioden fra 2015 til 2022 gått fra 80 til 77 prosent. Ser vi denne utviklingen over litt lengre tid, finner vi at andelen norskfødte har blitt redusert fra 88 prosent i 2008 (Andersen & Jordfald, 2016) til 77 prosent i 2022. Som vi har sett i de tidligere undersøkelsene, har sysselsettingsøkningen i bygge- og anleggsnæringen skjedd ved å hente arbeidstakere utenfor Norge, og da først og fremst fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa.
De sysselsatte fra Sentral- og Øst-Europa jobber oftere enn norskfødte i små bedrifter. Mer enn halvparten av de østeuropeiske sysselsatte (56 prosent) er ansatt i små bedrifter med færre enn 20 ansatte.
Vi ser at for arbeidskraften som kommer fra utlandet er det mange som står med manglende registrering av høyeste fullførte utdanning. Særlig er det mange av de som kommer fra Sentral- og Øst-Europa som har manglende registrering. I hovedsak vil det si at arbeidstakerne i praksis vil bli regnet som ufaglærte, selv om de skulle ha fullført et utdanningsløp i hjemlandet.
Håndverksgruppene er dominerende uavhengig av landbakgrunn, men blant de norskfødte og de som er født i Norden, er andelen sysselsatte med håndverksyrker en del lavere enn det vi ser blant de som er født i andre land. Særlig er andelen med håndverksyrker høy blant de fra Øst-Europa. De som er født i Sentral- og Øst-Europa skiller seg også ut ved at de har en vesentlig lavere andel sysselsatte i høyere utdanningsyrker enn både de norskfødte og de med andre landbakgrunner.
Avgang og tilgang i arbeidsstokken 2015–2022
Av de som jobbet i bygge- og anleggsnæringen i 2015, var det 132 300 sysselsatte (53 prosent) som fortsatt jobbet i næringen i 2022. I næringen kom det 68 400 «nye» sysselsatte i 2022 (dvs. personer som ikke var sysselsatte i Norge i 2015 og som så jobbet i bygge- og anleggsnæringen i 2022). Antall sysselsatte som beveget seg i motsatt retning (dvs. personer som jobbet i bygge- og anleggsnæringen i 2015 og som ikke lenger jobbet i Norge i 2022) var lavere med 42 200 sysselsatte. Økningen i sysselsettingen henger også sammen med at det var flere som ble rekruttert fra andre næringer enn som beveget seg til andre næringer mellom 2015 og 2022, med en nettotilgang på +7 100 sysselsatte.
I denne rapporten har vi undersøkt kjennetegn til sysselsatte i disse ulike strømmingene til og ut av bygge- og anleggsnæringen. Om lag 20 prosent av sysselsatte i bygge- og anleggsnæringen i 2015 (43 700 personer) jobbet i en annen næring i 2022. Næringene som rekrutterer flest fra bygge- og anleggsnæringen er forretningsmessig tjenesteyting (11 800 sysselsatte), offentlig sektor (7 000 sysselsatte), varehandelen (6 000 sysselsatte) og industrien (5 600 sysselsatte). Det er ikke overraskende at yngre sysselsatte er overrepresentert blant de som bytter næring. De som i 2022 befinner seg i en annen næring enn bygg- og anlegg var i gjennomsnitt 36 år gamle (i 2015), mens gjennomsnittet var 39 år for de som ble i næringen. Norskfødte utgjorde 80 prosent av de sysselsatte i bygge- og anleggsnæringen i 2015, mens de utgjorde 85 prosent blant de som beveget seg til en annen næring. Blant de som bytter næringer finner vi at norskfødte utgjør 86 prosent. Sysselsatte fra Sentral- og Øst Europa utgjorde imidlertid en større andel blant alle sysselsatte i næringen i 2015 (14 prosent) enn blant de som dro til en annen næring (8 prosent). Når vi ellers sammenligner utdannings- og yrkesprofilen til de som beveget seg til en annen næring med alle som var sysselsatte i bygge- og anleggsnæringen i 2015, finner vi en lavere andel med videregående utdanning og en lavere andel i håndverksyrker blant de sysselsatte som beveget seg til en annen næring.
Om lag 42 000 personer i bygge- og anleggsbransjen i 2015 jobber ikke lenger i 2022. Av disse er 28 200 norskfødte. De fleste innvandrere som ikke lenger jobber i 2022 kommer fra EU-landene i Sentral- og Øst-Europa (10 300 personer), land utenfor EØS (1 500 personer) og nordiske land (1 300 personer). De som forlater bygge- og anleggsnæring uten å gå til en annen jobb, er eldre enn de som blir i næringen. Dette gjelder særlig blant de norskfødte, der mange har gått av med pensjon etter 2015.
Fra 2015 til 2022 ble 50 800 sysselsatte rekruttert fra andre næringer. 81 prosent av disse var norskfødte, mens de fleste innvandrere hadde opprinnelse fra Sentral- og Øst Europa (12 prosent) og land utenfor EØS (4 prosent). De fleste som kom fra andre næringer var mellom 25 og 50 år (70 prosent), og en god del arbeidstakere (26 prosent) er over 50 år. Som nevnt tidligere, var det 68 400 sysselsatte i 2022 som ikke var i jobb i Norge i 2015. Disse har en annen sammensetning enn de som kom til bygge- og anleggsnæringen fra en annen næring. Nesten halvparten er under 25 år, og de er i hovedsak norskfødte.
Framtidens arbeidskraftsbehov i bygge- og anleggsnæringen
I denne rapporten har vi også sett på behovet for arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen fram til 2040. Vi tar utgangspunkt i sysselsatte i 2022, og legger til grunn at de pensjonerer seg ved aldersgrensen på 65 år. For å erstatte de som går av med pensjon i årene fram til 2040, eller sagt på en annen måte, for å beholde om lag det samme sysselsettingsnivået ut 2040, er rekrutteringsbehovet på 4 300 sysselsatte årlig. Dersom aktiviteten i bygge- og anleggsnæring fram til 2040 blir på linje med aktivitetsnivået gjennom årene 2003–2022, noe som kan anses å være et altfor optimistisk scenario, vil etterspørselen etter arbeidskraft være betydelig høyere. I dette tilfellet blir anslaget på rekrutteringsbehovet på 10 900 personer årlig fram til 2040. Det avlegges årlig om lag 9 000 fag- og svennebrev – kompetanse som vanligvis fører til bygge- og anleggsnæringen. Dersom dette fortsetter, vil rekruttering blant unge nyutdannede sannsynligvis være nok for å opprettholde sysselsettingsnivået framover. Høyere etterspørsel etter arbeidskraft tilsier imidlertid at virksomheter i bygge- og anleggsnæringen får et større behov for å rekruttere fra andre næringer og/eller fra andre land.
