Lov om introduksjonsordning beskriver et ambisiøst kvalifiseringsopplegg for nyankomne flyktninger, med heldags- og helårs kvalifisering basert på individuelle planer. Kvalifiseringsarbeidet skal utformes og gjennomføres av kommunene og Aetat i samarbeid. Tidligere forskning har gjentatte ganger pekt på at dette samarbeidet har vært en flaskehals. Halvannet år etter at loven om introduksjonsordning kunne tas i bruk, gir undersøkelsen en tilstandsrapport for samarbeidet mellom Aetat og kommune: Er det blitt bedre?
Rapporten går bredt ut og undersøker en rekke sider ved samarbeidsrelasjonen. Hva det samarbeides om, på hvilken måte og med hvilket resultat, er sentrale spørsmål. I tillegg rettes søkelyset mot de formelle, strukturelle og kulturelle rammene samarbeidet skjer innenfor. Har lov og rundskriv bidratt til å tydeliggjøre arbeidsdelingen mellom etatene, eller finner vi fortsatt gråsoner og dobbeltarbeid? Oppleves samarbeidet som godt i den forstand at det gir resultater? Hva kjennetegner det gode samarbeidet, og hvilke utfordringer møter henholdsvis kommune og Aetat i samarbeidet?
Avslutningsvis stilles spørsmålet: Fungerer samarbeidet godt nok? Hvis det ikke er tilfellet, hvilke alternativer har man så for å bedre samarbeidsrelasjonene? Er det behov for mer regulering, mer penger eller mer vilje til samarbeid? Undersøkelsen bygger på kvalitative intervjuer med deltakere i introduksjonsprogram, ledere og saksbehandlere i Aetat og i kommunal flyktningtjeneste, samt en kvantitativ spørreundersøkelse som omfatter 150 norske bosettingskommuner og de tilhørende Aetat lokal.
