Denne studien belyser hvilke forhold som motiverer personer med utreiseplikt til å velge frivillig retur framfor å bli i Norge uten lovlig opphold. Retur av personer med endelig avslag på asylsøknad eller som av andre grunner ikke har lovlig opphold, er et uttalt politisk mål i Norge og mange EU-land. Vi utdyper hvor kompleks beslutningsprosessen med hensyn til å velge frivillig retur er. Ordningen med frivillig retur opplevdes som obligatorisk av respondentene, mens den kalles frivillig av myndighetene. Å dra med program for frivillig retur eller å avvente tvangsretur ble sett på som de eneste mulige alternativene til det å leve utenfor samfunnet, og uten formelle rettigheter som irregulær migrant i Norge. «Frivillig retur» ble derfor lite beskrivende for deres opplevelse av situasjonen. For dem vi intervjuet, handlet beslutningsprosessen om å foreta det valget som var best for dem selv og eventuelt for deres barn.
