Temaet for denne rapporten er LOs studentmedlemmer og hva som skjer med studentmedlemmene over tid. Et viktig mål med ordningen er at den skal bidra til flere medlemmer i LO-forbundene og styrke rekrutteringen blant arbeidstakere med høyere utdanning. I undersøkelsen ser vi på hvor mange av studentmedlemmene som går over til et ordinært medlemskap. Finner vi dem eventuelt igjen som medlemmer i andre forbund på et senere tidspunkt?
Analysene gjøres med utgangspunkt i anonyme data som er stilt til disposisjon av Sparebank1, som administrerer LOfavør-ordningen. Vi har opplysninger om personer som har et studentmedlemskap ved utgangen av årene fra 2016 til 2023, samt hvilken type medlemskap disse har ved påfølgende årsskifter og per 1. august 2024. Vi har i tillegg opplysninger om hvorvidt de opprinnelige studentmedlemmene er medlem i et LO-forbund eller ikke per 1. august 2024, og hvilket LO-forbund dette er. Undersøkelsen er en oppfølging av to tidligere undersøkelser av LOs studentmedlemskap.
LOs studentmedlemmer
Ved utgangen av 2024 hadde LO-forbundene til sammen 28 000 studentmedlemmer. De aller fleste av LOs forbund har studentmedlemmer, men antallet varierer mye. Fagforbundet har flest studentmedlemmer, men Fellesorganisasjonen (FO) og Handel og Kontor i Norge (HK) er også store forbund målt ved antall studenter. Hvis vi derimot ser på antall studenter opp mot antall yrkesaktive medlemmer, finner vi at studentmedlemskapet er viktig for flere andre forbund. Dette gjelder blant annet Creo, Skolenes landsforbund (SL) og forbundene innen fengsel og friomsorg (NFF), sjøoffiserer (NOSF) og manuellterapeuter (NMF). Antallet studentmedlemmer er økt med 9000 fra 2014 til 2024. De fleste forbundene har økt antall studentmedlemmer i perioden, og Norsk Tjenestemannslag (NLT) og SL har doblet antallet. Et unntak er Industri Energi (IE) som har halvert antallet over de siste seks årene.
Kvinneandelen er høyere blant studentmedlemmene enn blant yrkesaktive (fullt betalende) medlemmer. Flertallet av LOs studentmedlemmer er i alderen 19 til 26, men det er også en god del av dem som er noe eldre studenter. Aldersfordelingen blant nyinnmeldte studentmedlemmer viser at en del kommer inn som ganske ferske studenter, men at en god del av de som rekrutteres antakelig har vært student i noen år når de kommer inn. Flertallet har ingen bakgrunn fra tidligere medlemskap i LO. LO-studentene består dermed i liten grad av medlemmer som tar en tilleggsutdanning eller som begynner i studier etter noen år i arbeid, selv om vi også finner disse typene medlemmer blant dem.
Blir de ordinære medlemmer?
Et sentralt spørsmål for rapporten er om studentmedlemmene går over til et ordinært medlemskap. Med andre ord om studentmedlemskapet bidrar til flere medlemmer med høyere utdanning.
Oppsummert kan vi si at over tid vil rundt 30 prosent av studentene være ordinært medlem i forbundet, 10–12 prosent er innmeldt i et annet LO-forbund, 10–12 prosent er utmeldt etter å ha hatt et ordinært medlemskap for en periode, og drøye 40 prosent er utmeldt som studentmedlem og er ikke i et LO-forbund i dag. De øvrige er fortsatt studentmedlemmer.
Overgangsratene for perioden 2016–2024 er noenlunde de samme som vi fant i forrige rapport, som dekket perioden 2010 til 2018. En forskjell er at litt flere forlater forbundet som studenter, og at noen færre forblir studentmedlemmer over lengre tid. Datagrunnlaget viser ikke om dette skyldes at studentene melder seg ut tidligere, eller om det også kan henge sammen med at forbundene har fått bedre rutiner i å følge opp, og stryke, studentmedlemmer som ikke betaler kontingent.
Vi har også sett på hvor lenge et studentmedlemskap varer. Her er det betydelig variasjon. Allerede etter ett år er 31 prosent av studentmedlemmene borte, i betydningen at de har skiftet medlemstype eller gått ut av forbundet og LO. Etter to år er halvparten ute av studentmedlemskapet, og etter tre år har to av tre studentmedlemmer gått ut.
Forbundsvise forskjeller
Kartleggingen viser at det er betydelige forskjeller mellom forbundene i overgangsrater. Andelen studentmedlemmer som har gått til et ordinært medlemskap i sitt opprinnelige forbund etter fem år, er høyest i NSOF (71 prosent), FO (63 prosent) og Creo (56 prosent). I forbund som HK, Fellesforbundet, IE, NTL og FLT er andelen rundt 20 prosent eller lavere. I de sistnevnte forbundene finner man imidlertid flere enn ellers som har meldt seg inn i et annet LO-forbund.
Mønsteret avspeiler forskjellene i organisasjonsområder og i hvilken grad de organiserer definerte profesjoner/yrkesgrupper eller ikke. For forbund som organiserer bredt – og som heller ikke er nær knyttet til spesifikke yrker eller utdanninger — vil mange av studentmedlemmene forsvinne ut av forbundet etter endte studier. Noen av disse ender opp som medlemmer av andre LO-forbund, men mange forsvinner ut av LO.
Ett forbund som organiserer bredt, men som likevel holder på ganske mange av studentmedlemmene sine, er Fagforbundet. Etter fem år har nesten en tredjedel av studentmedlemmene (31 prosent) gått over til et ordinært medlemskap. I tillegg kommer de som har gått til annet forbund.
Det er kun mindre endringer i de forbundsvise overgangsratene sammenlignet med forrige rapport, som dekket perioden 2010 til 2018.
Overganger mellom forbund
Våre data gir bare begrenset informasjon om bytte av forbund. Vi vet imidlertid om studentene har et medlemskap i et LO-forbund per 1. august 2024 («i dag»), og vi vet når de meldte seg inn i dette forbundet. Vi kan dermed se på om de studentmedlemmene som enten går over til et ordinært medlemskap eller kommer tilbake som medlemmer, gjenfinnes i sitt opprinnelige forbund eller har byttet til et annet forbund. For LO-fellesskapet vil det være gunstig at studentmedlemmene kommer tilbake uansett forbund. Overganger er dermed en viktig del av et studentmedlemskap som ikke kun retter seg mot enkeltutdanninger, men har som mål å være et tilbud for alle studenter. Forbund som organiserer etter yrke eller profesjon, beholder det store flertallet av sine studentmedlemmer, selv om noen også her går til andre LO-forbund. For øvrige forbund er det betydelig flyt, i betydningen at mange av studentene bytter til et annen forbund.
Vi har også belyst overganger mellom forbund ved å ta utgangspunkt i hvor mange tidligere studentmedlemmer som i dag befinner seg i et annet forbund enn det de opprinnelig var medlem av. I alt har 78 000 personer hatt et studentmedlemskap i perioden 2016 til 2023. Av disse er 26 200, eller 34 prosent, ordinært medlem i et LO-forbund per august 2024. Disse fordeler seg på 74 prosent i sitt opprinnelige forbund og 26 prosent i et annet forbund enn det opprinnelige. Fagforbundet, NTL og EL og IT har i perioden 2016 til 2023 rekruttert flere tidligere studentmedlemmer enn det de har avgitt til andre forbund. Motsatt har HK, IE og FO avgitt flere medlemmer til andre forbund enn de har mottatt i form av tidligere studentmedlemmer fra andre forbund.
Avsluttende kommentarer
Vi har fulgt studentmedlemmene i LO over tid og undersøkt hva som skjer med medlemskapet. Tallene viser at over en fem–seks års periode vil drøye 30 prosent være ordinært medlem i sitt opprinnelige forbund og 10–12 prosent vil være medlem i et annet LO-forbund. Noen få vil fortsatt være i et studentmedlemskap, men drøye halvparten er ute av forbundet og LO.
Det kan diskuteres om andelen av studenter som går over til et ordinært medlemskap er høy eller lav. Mange studentmedlemmer forsvinner uten å bli ordinært medlem. Samtidig vet vi fra andre undersøkelser at det er betydelig gjennomstrømming blant nye medlemmer generelt. Ser vi på nye medlemmer i ordinære medlemskap, gjenfinnes 60 prosent i et LO-forbund etter fem år.[1] Sammenlignet med dette, framstår ikke overgangsratene blant studenter som spesielt lave.
Gjennomstrømmingen blant studenter er imidlertid høy, og mange forsvinner allerede før de er ferdige med studiene. Vår undersøkelse viser for eksempel at en knapp tredjedel av studentmedlemmene har forlatt forbundet og LO allerede etter ett år som studentmedlem. Det er derfor relevant også i denne undersøkelsen å spørre om forbundene klarer å følge opp studentmedlemmene som er på vei ut, for eksempel med spørsmål om interesse for videre medlemskap, før de strykes.
Forbund som rekrutterer innen avgrensede profesjoner eller yrkesgrupper, har stor interesse for studentrekruttering, vervearbeidet er lettere og sannsynligheten for at studentene skal gå over i et ordinært medlemskap er høy. Det motsatte er tilfellet for forbund som i hovedsak organiserer yrkesgrupper uten høyere utdanning, for eksempel arbeiderforbund som Fellesforbundet, NNN eller EL og IT. Dataene viser at mange av studentmedlemmene forsvinner fra denne typen forbund uten å ha gått over til et ordinært medlemskap. Man kan likevel merke seg at en del gjenfinnes som ordinære medlemmer i andre LO-forbund. Dette illustrerer at den typen studentmedlemskap som LO har – et medlemskap som favner bredt og som også framhever LO, ikke kun forbundet – kan bidra til et kjennskap og en interesse for fagbevegelsen som kan påvirke framtidige organisasjonsvalg.
LO har også forbund som organiserer bredt og som allerede i dag har en god del medlemmer med høyere utdanning. Eksempler er NTL, HK, Fagforbundet, FLT og i noen grad Industri Energi. Dette er forbund som i dag må hente nye medlemmer blant arbeidstakere som kommer ut i arbeidsmarkedet med høyere utdanning for å opprettholde medlemstall og organisasjonsgrader. Disse forbundene kan ikke på samme måte som profesjonsforbund lene seg mot noen avgrensede studier eller utdanninger, men vil ha studenter fra mange og ganske ulike studieretninger. En utdanning innen samfunnsfag, økonomi eller naturvitenskap kan lede til jobber i mange bransjer og sektorer. Det er derfor ikke sikkert at studentmedlemmene vil havne i en jobb innen forbundets organisasjonsområde. Tallene viser at ganske mange av studentmedlemmene i denne typen forbund forsvinner uten å ha gått over til et ordinært medlemskap.
For forbund som organiserer bredt, må studentmedlemskapet dels betraktes som en introduksjon til et framtidig LO-medlemskap. Aktiviteter og informasjon som viser betydningen av faglig arbeid og et godt organisert arbeidsliv, kan bidra til unge arbeidstakere med bedre forståelse av betydningen av å være organisert. Samtidig skal denne typen forbund dekke mange studieretninger og studiesteder. Et spørsmål er derfor hvilke strategier som velges i studentarbeidet; skal forbundet gå bredt ut og forsøke å rekruttere så mange studenter som mulig? Skal en eventuell prioritering av studiesteder og studieretninger skje ut fra en sentralt fastsatt strategi eller ut fra lokal interesse, og i så fall – på hvilke studier treffer man flest studenter som kan ende i jobber innenfor forbundets organisasjonsområde?
[1] Prosjektet Medlemsstrømmer i LO-forbundene. Under publisering august 2025.
Fafo researchers
Project
Commisioned by
- LO