Siden den første handlingsplanen mot menneskehandel kom i 2003, har norske myndigheter løpende vurdert og justert tiltakene som er igangsatt for å motarbeide menneskehandel og assistere dens ofre. Refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel ble innført i 2004, og har siden gjennomgått store endringer. I dag er dette en viktig inngang til rettigheter i Norge for ofre for menneskehandel, og den er også ment å legge til rette for straffeforfølgelse av menneskehandlere. I denne rapporten gir vi en vurdering av utformingen av refleksjonsperioden og hvordan den praktiseres. Vi peker på sterke og svake sider ved ordningen, og spør hvordan ofrene og yrkesgrupper som arbeider med problematikken opplever den. Ordningens mål om å assistere ofre og legge til rette for straffeforfølgelse kommer ofte i konflikt med hverandre, og det kan være uklart hvem som hjelper ofrene med å gjøre avveininger mellom det de selv trenger og det som forventes av dem.
