Relevans i fag- og yrkesopplæringen

Dette er sluttrapporten fra Fagarbeiderprosjektet, som Fafo og NIFU har gjennomført i perioden 2017–2020 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Vi har tidligere utgitt et underveisnotat fra prosjektet (Andersen, Skålholt & Tønder 2019). Prosjektet omfatter utvikling og analyse av to spørreundersøkelser: fagarbeiderundersøkelsen og arbeidsgiverundersøkelsen. Fagarbeiderundersøkelsen gir informasjon om fagets relevans i møtet med arbeidslivet, sett fra de faglærtes ståsted. Arbeidsgiverundersøkelsen gir informasjon om hvordan arbeidsgiverne vurderer relevansen av fagene og fagopplæringssystemet.

Oppdraget har bestått av utvikling og pilotering av en teknisk løsning og gjennomføring av undersøkelsene samt analyse av data innen fire utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk (BA), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og restaurant- og matfag (RM).

Prosjektet som rapporteres her, er et utviklingsprosjekt der målet har vært å utvikle en metodikk for gjennomføring av en fagarbeiderundersøkelse og en arbeidsgiverundersøkelse som en del av kvalitetsvurderingssystemet i videregående opplæring. Samtidig har resultatene fra spørreundersøkelsene som er gjennomført i prosjektet interesse i seg selv. Rapporten inneholder derfor også en presentasjon og diskusjon av funn fra de to undersøkelsene.

Et viktig mål med fagopplæringssystemet er at de som gjennomfører opplæringen med et fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, har utviklet en kompetanse som er relevant for norsk arbeidsliv. Relevans for arbeidslivet er derfor samtidig et viktig kvalitetskriterium. Hovedformålet med de to undersøkelsene er å undersøke fagopplæringens relevans for arbeidslivet – sett fra de faglærtes og arbeidsgivernes ståsted. Vår anvendelse av relevansbegrepet i fagopplæringen tar utgangspunkt i to spørsmål. For det første undersøker vi i hvilken grad innholdet i utdanningen er i samsvar med kompetansebehovene i jobben. For det andre undersøker vi i hvilken grad fagbrevet er en foretrukket kvalifikasjon innenfor det aktuelle arbeidsområdet.

Gjennomføringen av undersøkelsene

Fagarbeiderundersøkelsen er gjennomført blant fagarbeidere som har gjennomført og bestått fagopplæringen i de fire utvalgte utdanningsprogrammene. Undersøkelsen ble gjennomført i to omganger for hvert utdanningsprogram. Undersøkelsene innen helse og oppvekst og bygg- og anleggsteknikk ble gjennomført høsten 2018 og høsten 2019. Undersøkelsene i teknikk og industriell produksjon og restaurant- og matfag ble gjort i januar 2020 og i september–oktober 2020. Undersøkelsene er gjennomført nettbasert, der invitasjon og lenker til undersøkelsene ble sendt ut på SMS. Utvalget av fagarbeidere ble trukket fra VIGO.

For å nå fram til aktuelle virksomheter i arbeidsgiverundersøkelsen tok vi utgangspunkt i populasjonen av lærebedrifter som har hatt minst én lærling i et fag innenfor de utvalgte utdanningsprogrammene i løpet av de siste fem årene. For helse- og oppvekstbedriftene valgte vi et utvalg som hadde ansatt enten helsefagarbeidere eller barne- og ungdomsarbeidere.

Rapporten foreslår blant annet følgende anbefalinger for veien videre når det gjelder gjennomføringen av fagarbeider- og arbeidsgiverundersøkelsene:

• Fagarbeiderundersøkelsen bør gjennomføres forholdsvis kort tid etter oppnådd fagbrev, for eksempel 9-15 måneder etter fagprøven. Det er grunn til å anta at svarvilligheten synker jo lenger etter avlagt prøve man befinner seg.
• Gjennomføre to fulle runder mellom hver rapportering fra fagarbeiderundersøkelsen for å kunne slå sammen svarene og styrke analysemulighetene
• Gjennomføre framtidige arbeidsgiverundersøkelser som e-postbaserte undersøkelser til lærebedrifter som har hatt lærling siste to år før undersøkelsen gjennomføres

De faglærtes kompetanse blir vurdert som relevant ...

 Minst to av tre faglærte er i jobb kort tid etter fagbrevet i alle utdanningsprogrammene, og innen bygg- og anleggsteknikk er om lag åtte av ti i jobb. Det er også mye som tyder på at de aller fleste faglærte er i relevant arbeid. Dette inntrykket bekreftes på arbeidsgiversiden, der et stort flertall av bedriftene oppgir at fagbrevet har stor betydning ved rekruttering av nyansatte.

Det store flertallet av de faglærte oppgir at fagkompetansen de har tilegnet seg gjennom utdanningen, i svært stor grad eller i stor grad blir benyttet i den jobben de har i dag. De aller fleste opplever også at opplæringen har gitt dem et godt grunnlag for å gjøre den jobben de har i dag. Svarene på disse spørsmålene viser at flertallet av de faglærte i alle de fire utdanningsprogrammene opplever en høy grad av samsvar mellom innholdet i utdanningen og kompetansebehovene i den jobben de har fått etter fullført utdanning. Også arbeidsgiverne sier i all hovedsak at fagbrevet verdsettes høyt ved ansettelser. Vi ser i tillegg at arbeidsgiverne oppgir at lærefagenes innhold passer godt med de behov de har. Vi ser likevel at bygg- og anleggsbedriftene og bedriftene som rekrutterer fra teknikk og industriell produksjon, i mindre grad enn arbeidsgivere innen restaurant- og matfag og helse og oppvekst, svarer at fagenes innhold passer godt.

... men fagenes posisjon i arbeidslivet varierer

Det er store forskjeller med hensyn til hvorvidt fagbrevet er en foretrukket kvalifikasjon innenfor det arbeidsområdet som den faglærte går inn i. Eksempelvis ser vi at tilgangen til faste stillinger og heltidsarbeid varierer. Innenfor bygg og anlegg og teknikk og industriell produksjon oppgir om lag ni av ti faglærte at de er fast ansatt i heltidsstillinger. I restaurant- og matfag gjelder dette for om lag to av tre, mens innen helse og oppvekst er det bare om lag én av tre som er i fast heltidsarbeid. Dette er i samsvar med funn fra en rekke tidligere undersøkelser. De faglærte fra utdanningsprogrammet helse og oppvekst går inn i en del av arbeidslivet der deltidsarbeid er utbredt. For mange arbeidstakere i sektoren er deltidsarbeidet frivillig. For ungdom i etableringsfasen er det imidlertid grunn til å tro at de fleste ville foretrekke fast arbeid og heltidsstilling om de kunne velge. Mangelen på heltidsstillinger og faste ansettelser er forhold som bidrar til å gjøre disse fagene mindre attraktive for ungdom.

Fagenes ulike posisjoner kommer også til uttrykk i spørsmål som dreier seg om videre utdanning eller forventninger til framtiden. Over halvparten av de faglærte innen helse og oppvekst svarer at de tror de vil ta høyere utdanning i løpet av de neste fem årene. Dette er en betydelig høyere andel enn i de øvrige tre utdanningsprogrammene. Innenfor bygg og anlegg er det vel så aktuelt å ta en fagskoleutdanning, og om lag én av fem sier de planlegger å ta mesterbrev. Dette er videreutdanning som bygger på fagbrevet, i motsetning til høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Det at en stor andel av de faglærte innen helse og oppvekst tar sikte på en høyere utdanning, kan forstås som en tilpasning til et arbeidsmarked der fagbrevet i liten grad oppleves å gi særlige fortrinn i konkurransen om faste stillinger, heltidsarbeid eller utviklingsmuligheter i jobben. De faglærte innen bygg og anlegg og teknikk og industriell produksjon går inn i deler av arbeidslivet med trekk av yrkesbaserte arbeidsmarkeder, der fagbrevet gir klare kompetansemessige fortrinn sammenlignet med andre yrkesgrupper, og der det er etablert tydelige karriereveier for fagarbeidere. Slik forholder det seg i mindre grad innenfor helse og oppvekst. Også innenfor restaurant- og matfag ser vi en tendens til at en del av de faglærte ser ut til å orientere seg bort fra faget. Også på dette området er det en betydelig andel som sier at de tror de vil ta høyere utdanning i løpet av de nærmeste fem årene. Drøyt halvparten av disse ser for seg at de ønsker å ta utdanning innenfor et annet fagfelt. Det ser med andre ord ut til at utviklingsmulighetene innen faget oppleves å være begrensede. Ser vi på søkertall til restaurant- og matfag i videregående opplæring, har det også vært en tydelig nedgang i antall søkere de siste årene. Dette kan tyde på at restaurant- og matfagene i stadig mindre grad framstår som en attraktiv karrierevei for unge mennesker.

Flertallet av arbeidsgiverne innenfor alle de fire arbeidsområdene mener at andelen fagarbeidere enten vil øke eller være på samme nivå som i dag. Samtidig ser vi at det er en betydelig andel som tror at det vil bli færre ansatte med fagbrev i årene framover. Denne andelen er høyest innen restaurant- og matfag. Her tror nesten halvparten av de spurte at andelen ansatte med fagbrev vil bli lavere i årene framover.

Mangel på relevant kompetanse kan bli resultatet over tid dersom kompetansen til nyutdannede i for liten grad tas i bruk, eller dersom ungdom unngår å søke seg til disse feltene. Samtidig ser vi at innen helse og oppvekst og innen restaurant- og matfag anvender arbeidsgivere i stor grad andre former for opplærings- og rekrutteringsstrategier enn fagopplæring.