Det er i dag bred politisk enighet om at såkalt negativ sosial kontroll innenfor enkelte etniske og religiøse minoritetsgrupper er et problem som bør bekjempes, fordi det kan bryte med unges rett til selvbestemmelse og livsutfoldelse. Det er imidlertid ikke like opplagt hvordan ulike former for sosial kontroll også kan ha betydning for integreringsutfall senere i livet. I denne rapporten undersøker vi hvordan ulike typer sosial kontroll i ungdomstiden – i form av foreldreinvolvering og foreldrerestriksjoner – henger sammen med integreringsrelaterte utfall når de samme ungdommene noen år senere står på terskelen til voksenlivet.
Resultatene viser at foreldreinvolvering er forbundet med positive integreringsutfall i overgangen til voksenlivet, inkludert fullføring av videregående skole, overgang til høyere utdanning og mindre bruk av sosialhjelp. Foreldrerestriksjoner er derimot forbundet med manglende gjennomføring av videregående skole og økt bruk av sosialhjelp, samt økt sannsynlighet for å være gift og å ha barn. De positive effektene av foreldreinvolvering gjelder begge kjønn, mens de negative effektene av foreldrerestriksjoner ser ut til å kun gjelde for jenter. Funnene understreker viktigheten av at hjelpeapparatets innsats mot negativ sosial kontroll både setter søkelys på å styrke ungdommenes kontroll over eget liv, og på å styrke foreldres mulighet til å involvere seg på en konstruktiv måte.