Norge har nå ti års erfaring med EØS-avtalen. Hvordan har den virket inn på arbeidslivet og lov- og avtaleverket i Norge? Hvordan har norsk fagbevegelse klart å hevde sine interesser i europeisk arbeidslivspolitikk?
Dette er hovedspørsmålene i denne rapporten, som Fafo har laget på oppdrag fra LO i Norge. EØS-avtalen var en viktig forutsetning for at LO-kongressen gikk imot norsk EU-medlemskap høsten 1994. Rapporten drøfter erfaringene med EØS-avtalen, men vurderer ikke konsekvensene av alternative EU-tilknytninger. Den ene hoveddelen dreier seg om virkninger for norsk arbeidsliv. Her redegjøres for utviklingen i økonomi og sysselsetting, fagorganisering, regler for konkurranse og statsstøtte, arbeidslivsdirektiver og europeiske avtaler. Den andre hoveddelen analyserer hva slags innflytelse norsk fagbevegelse har gjennom EØS, og hvordan mulighetene er utnyttet.
Skremslene fra både EU-tilhengere og EØS-motstandere er gjort til skamme. Samtidig som norske arbeidstakere er blitt underlagt et strengt konkurranseregime, har EUs lovgivning på flere områder bidratt til å styrke arbeidstakerrettighetene. Som et kompromiss mellom fagbevegelsens stridende fløyer i EU-spørsmålet, har EØS-avtalen gitt LO liten innflytelse på europeisk arbeidslivspolitikk og medvirket til lav prioritering av europafaglige spørsmål i norsk fagbevegelse. Avtalen har også ført til en teknokratisering av viktige deler av norsk arbeidslivspolitikk, som ifølge forfatterne fortjener en grundig diskusjon i fagbevegelsen.
