«Hadde noen sagt til meg på forhånd at vi skulle holde NOFU-medlemmer 19 dager i streik, ville jeg vel sagt at det vil vi aldri kunne klare.»
NOFU – Norges Funksjonærforbund, var sammen med PRIFO – Privatansattes Fellesorganisasjon og Yrkestrafikkforbundet (YTF) i streik i perioden 16. oktober til 4. november 2002. For NOFU var dette forbundets første store, egne streik, og det var knyttet stor spenning til gjennomføringen av streiken.
Streik er en kollektiv handling rettet mot arbeidsgiver. Åpen konflikt har NOFU tidligere unngått. Organisasjonen har tradisjonelt vært en samarbeidsorientert arbeidstakerorganisasjon, der funksjonærenes nærhet til bedriften og et individualisert forhold til både arbeidstakerrollen og fagforeningsmedlemskapet har vært viktige kjennetegn.
Denne rapporten tar for seg NOFUs erfaringer med streiken, med hovedvekt på
hva som skjedde på arbeidsplassene. Vi ser på organisasjonens forberedelser og hvordan streiken ble gjennomført. Hvilke effekter fikk en slik funksjonærstreik? Rapporten gir også kunnskap om NOFUs «kultur» og medlemmenes egenforståelse.
Utfordringene NOFU møtte er kjent fra andre streiker. Rapporten er derfor også et bidrag til en mer allmenn diskusjon om streikevåpenets plass i det moderne arbeidsliv.
