Sammendrag

Dette prosjektet er et samarbeid mellom Handel og Kontor Norge (HK), Virke, Fafo, Fellestiltakene LO-Virke og Senter for seniorpolitikk (SSP), og prosjektet er finansiert av Fellestiltakene LO-Virke og SSP. Prosjektet ønsket å se på betingelsene for god seniorpolitikk i varehandelen, med vekt på hvordan situasjonen ser ut, og hvordan det arbeides med seniorpolitikk i denne delen av arbeidslivet. Hoved­målet er å bidra til bedre seniorpolitikk i norsk arbeidsliv gjennom å belyse situasjonen i en sektor som har fått lite oppmerksomhet så langt: varehandel. Prosjektet har to delmål som skal bidra til dette hovedmålet: 1) kartlegge situasjonen for seniorer i varehandel gjennom registerdata og Norsk seniorpolitisk barometer, og 2) undersøke hvordan det arbeides med seniorpolitikk i varehandelen gjennom caseundersøkelse i et utvalg bedrifter.

Varehandelen omfatter bilbransjen, agentur- og engroshandel og detaljhandel. Dette prosjektet har konsentrert seg særlig om detaljhandelen. Butikker finnes over hele landet og sysselsetter gjerne lokalt. Andelen unge ansatte (under 25 år) er langt høyere i varehandelen generelt og i detaljhandelen spesielt enn i øvrige næringer. Dette kan tyde på at butikkjobb lar seg kombinere med skole og studier, men at mange av de unge ikke blir værende i bransjen. I november 2015 var 14 prosent av lønnstakere i Norge ansatt i varehandelen. Til sammen utgjorde de over 330 000 personer. Av disse var over 78 000 50 år eller eldre, dermed var omtrent hver fjerde ansatt i varehandelen senior. Andelen seniorer var lavest i detaljhandelen og høyest innen agentur- og engroshandel. Et klart flertall av seniorene i varehandelen arbeider i full stilling. I 2000 gjaldt det nesten 70 prosent av seniorene, og andelen økte til 77 prosent i 2015. Det vil si at de som har butikkjobb som sin yrkeskarriere, hovedsakelig jobber heltid, mens ungdommene i vesentlig større grad jobber deltid.

For å komme bakenfor tallene gjennomførte vi også en intervjuundersøkelse i et utvalg butikker med seniorer ansatt. Særlig var vi opptatt av å finne butikker der det var grunn til å tro at erfaring spilte en rolle, siden seniorene nettopp kan skilte med lang erfaring. Dette gjelder spesialforretninger som klesforretninger rettet mot et voksent publikum, faghandler som apotek og byggevare eller daglig­vare­butikker med ferskvaredisk. Vi snakket med både seniorer og ledere i butikkene og spurte om hvordan det var å være senior i disse butikkene. Selvsagt er ikke disse svarene hverken representative eller generaliserbare til bransjen som helhet, men de har gitt oss et interessant innblikk i en arbeids­hverdag der seniorene verdsettes for sin erfaring og kompetanse. Lederne la stor vekt på erfaring i møte med kundenes behov. Dermed hadde de ansatte i høy alder, og de hadde ansatt eldre. En butikk fortalte om en ansatt de hadde rekruttert da denne personen ble pensjonert fra en av konkurrentene. Alle vi snakket med, fortalte om flinke og erfarne eldre medarbeidere som et fortrinn i konkurransen om kundene.

Når det gjelder det systematiske seniorpolitikkarbeidet, gikk det et skille mellom de store og de små butikkene vi snakket med. De store hadde systemer for systematisk personalarbeid, også senior­politisk arbeid, og personalavdelinger å hente bistand fra hvis det trengtes. De små butikkene vi besøkte, fortalte om god praksis, men liten grad av formalisering. Når de er få og arbeider side ved side ute i butikken til daglig, mente lederne at det var lite behov for formelle møter og samtaler.