Etter å ha gjennomført klasserom-observasjoner og intervjuer på ulike Oslo-skoler finner Silje Andresen at lærernes skjønnsutøvelse påvirkes av ulike institusjonelle forhold: regler og retningslinjer, forhold ved skolen, lærerens kompetanse, lærerens verdier og debatter i samfunnet.

– Jeg tror at mine funn kan være med på å synliggjøre den delen av lærerrollen som omhandler lærernes «skjønnsrom» og skjønnsvurderinger, og vise at det som kan oppleves som begrensninger i lærernes ressurser, kan være forårsaket av institusjonelle forhold ut over den enkelte lærer, forteller Andresen.

Skjønnets rammer

Fafo-forskeren forsvarte sin doktorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo tirsdag 14. desember. Tittelen er «Skolens idealer og mangfoldige realiteter. Muligheter og begrensninger for læreres bruk av skjønn i undervisningen om kontroversielle temaer».

Andresen håper at doktorgraden kan være med på å bevisstgjøre de som skaper begrensningene for skjønnet: de som lager lover og regler, faglig innhold og de strukturelle rammene rundt undervisningen.

Læreres skjønn er et tema som blir mer aktuelt jo færre kompetansemål og flere overordnede og tverrfaglige temaer som innføres i norsk skole. Etter «Kunnskapsløftet» blir læreres skjønn ansett som sentralt for at intensjonene med det nye læreplanverket kan innfris.

Politikkens tillit og krav

I et intervju med Aftenposten etter drapet på den franske historielæreren Samuel Paty, sa Norges kunnskapsminister Guri Melby at hva som er viktig å få vist fram, og hvilke debatter som er viktige og relevante, kommer an på situasjonen.

Melbye uttalte at hun «har stor tillit til det faglige skjønnet lærerne viser».

I denne doktorgraden viser Andresen at læreres «skjønnsrom» og skjønnsvurderinger påvirkes av mange forhold lærerne ikke har kontroll over, og at skjønnet blant annet muliggjøres og begrenses av den politikken norske politikere selv er med på å utforme.