Felles for gamle og nye former for arbeidstidsfleksibilitet er at de utgjør et fravik fra noe som oppfattes som det normale. Det normale kalles ofte normalarbeidsdagen og er på mange måter kjernen i det tradisjonelle arbeidstidsregimet. Begrepet normalarbeidsdag er verken juridisk, presist eller entydig, men likevel helt sentralt i norsk og internasjonalt arbeidsliv, både som regulering og som sosial praksis.
Det er litt uklart hva normalarbeidsdagen egentlig er, men den omtales ofte som rigid, gammeldags og passé. For å kunne diskutere hvorvidt normalarbeidsdagen er passé, og eventuelt på hvilke måter, kan det være nyttig å ta ett skritt tilbake og gjøre en grundig gjennomgang av hva som kjennetegner ulike aspekter ved normalarbeidsdagen. Hvordan er den regulert i lover og tariffavtaler? På hvilke måte er disse reguleringene under press? Hvordan er normalarbeidsdagen praktisert, og hvilke rolle har den i å regulere samfunnets tidsrytme? I dette notatet drøftes disse spørsmålene
