Den nasjonale lederutdanningen for barnehagestyrere. Sluttrapport

I denne sluttrapporten sammenfatter vi hovedfunn fra tre delstudier om denne utdanningen, gjennomført i perioden 2021 til 2024. I den første delstudien undersøkte vi hva som kjennetegner studietilbudet hos de ulike studietilbyderne (Bråten et al., 2022). I den andre så vi på i hvilke grad styrerutdanningen gir den kompetansen og de verktøyene styrerne mener de trenger i hverdagen for å kunne lede og utvikle barnehagen (Svalund et al., 2022). I den tredje delstudien undersøkte vi om ytre forhold og rammebetingelser som størrelse og eierskap, har betydning for styrenes utbytte av å delta på styrerutdanningen (Svalund, et al. 2023). Hovedkonklusjonen er at styrerne opplever at de står stødigere i lederrollen etter å ha tatt styrerutdanningen. Utdanningen bidrar til refleksjon over egen lederpraksis og den har forbedret deres måte å lede på. Studiestedenes faglige tilnærming preger studietilbudet og det setter avtrykk i styrernes praksis.

Kravet for å bli barnehagestyrer er at man har utdanning som barnehagelærer eller annen tilsvarende pedagogisk utdanning. Det stilles ikke krav til lederkompetanse, men en egen styrerutdanning ble etablert i 2011. Denne rapporten er sluttrapporten fra prosjektet som har sett på den nasjonale lederutdanningen for barnehagestyrere. I rapporten oppsummerer vi hovedfunn og kommer med noen anbefalinger.

Studien omfatter tre delstudier: I den første har vi undersøkt hva som kjennetegner studietilbudet hos de ulike studietilbyderne (Bråten et al., 2022). I den andre har vi undersøkt i hvilke grad styrerutdanningen gir den kompetansen og de verktøyene styrerne mener de trenger i hverdagen for å kunne lede og utvikle barnehagen (Svalund et al., 2022). I den siste delstudien så vi nærmere på om ytre forhold og rammebetingelser som størrelse og eierskap har betydning for styrernes utbytte av å delta på styrerutdanningen (Svalund, et al. 2023).

Vi har benyttet en metodisk tilnærming som kombinerer ulike typer data: en styrerundersøkelse sendt til alle landets styrere, årlige spørreundersøkelser blant deltakere på styrerutdanningen i 2018–2020, kvalitative intervjuer med studietilbydere samt skriftlig dokumentasjon og kvalitative intervjuer med et lite utvalg styrere.

Variasjon innenfor satte rammer

For perioden 2020 til 2025 er det syv utdanningsinstitusjoner som tilbyr styrerutdanningen: UiT Norges arktiske universitet (UiT), Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH), Norges Handelshøyskole (NHH), OsloMet, Handelshøyskolen BI (BI), Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Universitet i Agder (UiA). Blant tilbyderne finnes både de vi kan omtale som tradisjonelle profesjonsstudiesteder (DMMH, USN), og mer ledelsesorienterte studiesteder (BI, NHH). Basert på en dokumentanalyse og kvalitative intervjuer med administrativt ansatte og/eller fagansvarlige ved de syv studiestedene viser vi at det er variasjon når det gjelder faglig profil og tilnærming. Blant de syv studietilbyderne skiller først og fremst NHH seg ut med en mer generell eller strategisk ledelsesorientering, BI har også en tydelig ledelsestilnærming, men med en sterkere profesjonsfaglig vektlegging. Profesjonsstudiestedene DMMH og USN har en mer utpreget barnehagefaglig tilnærming, mens lederstudiet ved UiA skiller seg ut ved å ha en tydeligere statsvitenskapelig tilnærming.

Når det gjelder organisering av studiet, finner vi derimot ikke store forskjeller mellom studietilbyderne. Studiet er organisert rundt fysiske samlinger, og det legges stor vekt på praksisnære oppgaver. Mye av oppgavearbeidet er organisert som gruppearbeid. Det er større variasjon når det gjelder arbeidsmetodikk og hvilke analyseverktøy som vektlegges.

Styrerutdanningen og barnehageledelse

De fleste som har gjennomført styrerutdanningen, opplever at utdanningen har gitt dem et bedre utgangspunkt for refleksjon over egen lederpraksis, og at den har hatt betydning for evnen til å utvikle egen organisasjon og å videreutvikle barnehagen.

Vi finner at studiested gjør en forskjell for hva styrerne sitter igjen med, og at det er i tråd med studiestedenes faglige profil. De som har tatt styrerutdanningen ved NHH, er i noe større grad enn de andre enige i at utdanningen har gitt utgangspunkt for refleksjon over egen praksis som leder, noe som kan henge sammen med dette studiestedets vektlegging av generell og strategisk ledelse. Deltakere ved styrerutdanningen ved DMMH og BI opplever i større grad at utdanningen ga økt evne til å videreutvikle barnehagen. DMMH har en særlig barnehagefaglig tilnærming, hvor den konkrete barnehagehverdagen har en større plass i utdanningen enn ved NHH og UiA.

De som har gjennomført styrerutdanningen ved UiA, oppgir i større grad enn andre at utdanningen har forandret hvordan de forholder seg til omgivelsene. Det gjelder forhold til eiere og politikere, men også hvordan de forholder seg til barnehagens samfunnsrolle. Dette er i tråd med UiAs vektlegging av barnehagen som samfunnsinstitusjon. Ulike faglige tilnærminger i utdanningen mellom studiestedene synes altså å gi avtrykk i styrernes opplevelser av egen kompetanse i ettertid.

Vi har også sett på om, og i hvilken grad, styrerutdanningen gir den kompetansen og de verktøyene styrerne selv mener de trenger i hverdagen for å kunne lede og utvikle barnehagen som organisasjon. Et tydelig funn er at de som har tatt styrerutdanningen og andre former for ledelseskurs, opplever sin kompetanse som leder i omstillingssituasjoner som langt bedre enn de som ikke har noen lederutdanning. Vi finner ikke denne forskjellen når det gjelder det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi tolker det som at pedagogisk arbeid og ansvar dekkes godt i barnehagelærerutdanningen.

Når det gjelder regnskap og økonomi, er det en klart høyere andel av de som ikke har tatt noen lederutdanning, som opplever at dette er vanskelig. Samtidig sier de som har tatt styrerutdanningen, at de ønsker seg mer kompetanse på dette området. Det kan være et uttrykk for at den økonomiske hverdagen i barnehagene er blitt mer komplisert, og også at det er det fagområdet hvor styrerne generelt opplever at de har mindre kompetanse enn det stillingen eller rollen krever.

Styrerutdanningen og betydningen av ytre rammebetingelser

Vi har undersøkt om styrernes vurdering av styrerutdanningen henger sammen med organisatoriske kjennetegn ved barnehagen, som eierskap og størrelse. Hovedfunnet i evalueringen er at styrerne opplever at det de har lært gjennom styrerutdanningen, er verdifullt og nyttig i arbeidshverdagen. Når vi undersøker om ulike organisatoriske rammebetingelser som eierskap og størrelse har betydning for hvordan styrerne opplever nytten, betyr det lite. Det ser ut til at styrerutdanningen treffer godt uavhengig av om styrerne arbeider i små, store, private eller kommunale barnehager. Der vi finner en forskjell, er i mellomstore barnehager (22–29 ansatte) hvor styrerne i større grad enn i de små og store barnehagene gir uttrykk for at det de har lært om foreldres rettigheter, regnskap og økonomistyring, og hvordan de forholder seg til omgivelsene, har vært særlig verdifullt. Vi knytter dette til at styrerne i de mellomstore barnehagene har arbeidsoppgaver som er mer omfattende og krevende enn det styrerne i de mindre barnehagene har. Det kan også være at disse styrerne i mindre grad har tilgang til støtte og hjelp slik styrerne i de største barnehagene ofte vil ha. Det kan bety at den kunnskapen og de verktøyene styrerutdanningen bidrar med, treffer styrerne i mellomstore barnehager særlig godt.

Styrerutdanningen og karriere

Vi har også undersøkt betydningen av styrerutdanningen i et karriereperspektiv. Hovedbildet som tegner seg blant styrerne som har gjennomført styrerutdanningen, er at denne vurderes som viktig for deres karriereløp. Det kan bety at styrerutdanningen oppleves som nyttig i en mer omfattende og krevende barnehagehverdag, men det kan også være uttrykk for at det å ha lederutdanning er blitt nødvendig for i det hele tatt å få en stilling som styrer. Deltakelse på utdanningen gir også et nettverk som kan ha verdi i ettertid. Vi finner at mange blir kjent med andre styrere gjennom studiene, og at disse kontaktene er viktige, spesielt de første årene etter fullført studium. Undersøkelsen viser at yngre styrere legger større vekt på betydningen av styrerutdanningen for eget karriereløp, og at studiested har betydning for hvordan de vurderer utdanningen i karrieresammenheng.

Konklusjon og anbefalinger

Styrerne opplever at de står stødigere i lederrollen etter å ha tatt styrerutdanningen. Utdanningen bidrar til refleksjon over egen lederpraksis, og den har forbedret deres måte å lede på. Studiestedenes faglige tilnærming preger studietilbudet, og det setter avtrykk i styrernes praksis. Anbefalingen er å opprettholde og videreutvikle studietilbudet.