Sammendrag

Temaet for rapporten er eksamenen i matematikk på 10. trinn våren 2018. Rapporten er den andre av tre rapporter. I den første (Andresen et al. 2017) analyserte vi eksamenen våren 2017, mens den siste skal behandle eksamenen i 2019 og se nærmere på utviklingstrender for hele perioden.

I forrige runde så vi særskilt på språket og illustrasjonene som er benyttet i eksamensoppgaven. I år har vi valgt å fokusere mer på hvilken betydning digitale hjelpemidler har for kandidatene. Felles for alle rapportene er spørsmålet om eksamen både er og oppleves å være rettferdig. Når det for eksempel gjelder digitale hjelpemidler, forutsetter det at elevene har fått tilnærmet lik opplæring i forkant, og at de har likeverdig erfaring med å nyttiggjøre seg de tilgjengelige hjelpemidlene.

Rapporten skal besvare fire spørsmål.

Hvor god sammenheng er det mellom læreplanen, eksamenen og den opplæringen elevene har fått?

Inneholder eksamenen oppgaver av ulik vanskegrad, som kan måle alle kompetansenivå?

Hvordan vurderer elevene eksamenens arbeidsmengde i forhold til den tiden de hadde til rådighet?

Hva slags undervisning har elevene fått i bruk av digitale hjelpemidler, og hvordan har de blitt forberedt på å bruke digitale hjelpemidler på eksamen?

Datainnsamlingen for undersøkelsen har vært sammensatt. Vi har sendt ut et elektronisk spørreskjema til matematikklærere på 10. trinn som har hatt elever oppe til eksamen i 2018, gjennomført casestudier på fire forskjellige skoler og gjennomført klasseromsobservasjoner. I tillegg har vi lagt til spørsmål i Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til sensorene og analysert eksamensbesvarelser.

Basert på våre data framstår eksamenen i all hovedsak som både god og rettferdig. Samtidig er det funn som bidrar til å nyansere denne konklusjonen. I rapporten har vi fokusert på elever med det vi omtaler som digitale privilegier. Det innebærer at det er visse elevgrupper som har bedre forutsetninger for å lykkes på eksamen enn andre elever. Deres digitale fortrinn er ikke nødvendigvis knyttet til deres matematiske ferdigheter, men til andre og ytre faktorer, som tilgang på digitale verktøy, forskjeller i prioriteringer ved de ulike skolene når det gjelder innkjøp, omfang av undervisning og forskjeller i kvaliteten på undervisning.

Når det gjelder språk, som var et hovedtema i fjorårets rapport, er også årets eksamenssett tekstrikt. Både antall ord og antall sammensatte ord kan gjøre oppgavene vanskelige for elever med begrensede norskkunnskaper. Lærere vi har intervjuet, gir uttrykk for at oppgaver med mye tekst hindrer elever i å få vist sin matematiske kompetanse, noe som særlig gjelder for minoritetsspråklige elever og elever med lese- og skrivevansker.

De fleste lærerne er enige i at det er samsvar mellom kompetansemålene og hva elevene blir prøvd i på denne eksamenen, og det store flertallet mener også at det ikke er kompetansemål elevene sjelden eller aldri blir prøvd i til eksamen. Og ut fra elevenes prestasjoner hadde årets eksamenssett passende vanskegrad med god spredning i vanskegraden mellom oppgavene, mellom delene og mellom hovedområdene.

I tillegg til å hente inn data fra elever og lærere har vi kunnskaper om sensorenes vurderinger. Sensorene ønsker i størst mulig grad klare retningslinjer for vurderingen og er klar over utfordringen skjønn åpner for, og de er i hovedsak fornøyde med veiledningsdokumentene og sensorskoleringen, men ønsker at forhåndssensurrapporten skal foreligge tidligere. Samtidig framheves det at digitale leveringer fra skolene i enkelte tilfeller er så dårlige at det kan påvirke sensuren.