Fafo-rapporter

Rapportsøk

Kompetansetiltak for sykmeldte

Anne Inga Hilsen, Lise Lien og Torill Tveito

Fafo-rapport 2021:04

Last ned nettutgave

| English summary

Forskere på Fafo: Anne Inga Hilsen, Lise Lien

Kan kompetansehevende tiltak bidra til å styrke arbeidstilknytningen blant langtidssykmeldte og arbeidstakere med lange og/eller hyppige fravær? Dette spørsmålet adresserers gjennom et forprosjekt i regi av NAV. Fafo, på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, har oppsummert foreliggende kunnskap om slike tiltak og beskrevet målgruppen for tiltaket. Utfra dette kan vi peke på noen utfordringer og muligheter for tiltaket.

Utgitt: 2021 Id-nr.: 20771

Sammendrag

Denne rapporten er en del av et forprosjekt om kompetansetiltak for sykmeldte og er utført av Fafo på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Spørsmålet som ligger bak utprøving av tiltaket er: På hvilke måter kan kompetanse­hevende tiltak bidra til å styrke arbeidstilknytningen blant langtidssykmeldte og arbeidstakere med lange/hyppige fravær? Forprosjektet skulle opprinnelig løpe fra tidlig høst 2019 til sommeren 2020, og det involverer fem fylker: NAV Innlandet, NAV Øst-Viken, NAV Troms og Finnmark, NAV Nordland og NAV Agder (i denne rapporten omtalt som forsøksfylkene). På grunn av covid-19-epidemien ble sluttdato forlenget til årsskiftet 2020/2021. Fafos oppdrag består av en kunnskapsgjennomgang og en analyse av målgruppen for kompetansetiltaket, det vil si langtidssykmeldte.

Rapporten består av to hoveddeler: en oppsummering av kunnskap om denne typen tiltak og en analyse av målgruppen for tiltaket. Ved å oppsummere kunnskap om denne typen tiltak kan vi si noe om hvordan slike tiltak virker, og for hvem. Sammenligner vi det med en analyse av målgruppen, kan vi i noen grad si noe om hvordan tiltaket treffer. I tillegg ønsket vi å utforske målgruppens motivasjon for og ønsker om kompetansetiltak gjennom en spørreskjemaundersøkelse til målgruppen i de fem forsøksfylkene. Denne spørreundersøkelsen ble tatt ut av prosjektet etter ønske fra oppdragsgiver. I etterkant ser vi at dette svekket mulig­hetene våre til å besvare problemstillingen i betydelig grad.

Kunnskapsoppsummeringen viste at det finnes begrenset forskningsbasert kunnskap om erfaringer med dette spesifikke kompetansetiltaket for denne mål­gruppen. Det finnes få relevante studier som undersøker sammenhengen mellom kompetansetiltak overfor og økt jobbmobilitet for sykmeldte. Oppsummeringen viser at studier som finner at utdanning har positive effekter på sysselsetting, også finner innlåsningseffekter under tiltaket, særlig der perioden for tiltaket strekker seg ut over sykmeldingsperioden og perioden det er mulig å motta avrbeidsavklarings­penger (AAP). Innlåsningseffekt betyr i denne sammenheng at tiltaket har en negativ effekt i den perioden personen deltar i tiltaket, ved at vedkommende ikke kommer over i arbeid i denne perioden. På den annen side er det flere studier som finner positive syssel­settingseffekter på lang sikt.

Flere studier viser at det er mange ulike faktorer som spiller inn, med tanke på retur til arbeid for de som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Slike faktorer kan være knyttet til individuelle forhold som alder og kjønn, utdanningsnivå, opplevde helseplager, type yrke/bransje og arbeidsplass­faktorer. Støtte, veiledning og informasjon ser ut til å være viktige faktorer for å få personer til å vurdere jobbmobilitet/kompetansetiltak som en mulighet, og ikke minst er den enkeltes motivasjon for kompetanseheving en viktig faktor for å lykkes med mobilitet.

Målgruppeanalysen sier en del om hvilke kjennetegn denne målgruppen har, men ikke noe om forutsetninger for, ønsker om og motivasjon for kompetansetiltak. Som forventet finner vi at muskel-/skjelettplager og psykiske plager er de vanligste diagnosegruppene, uten at kunnskapsoppsummeringen gir oss noen indikasjon på hvordan kompetansetiltak kan fremme jobbmobilitet for denne gruppen langtidssykmeldte. Omtrent en femtedel av målgruppen hører til i helsevesenet, med pleie- og omsorgsarbeidere og sykepleiere som de største yrkesgruppene. Handels- og servicenæringene står for omtrent 30 prosent av målgruppen, og her er det butikkmedarbeidere som er den største gruppen.

Ved å se på personer som mottar AAP (arbeidsavklaringspenger) og som har gjennomført opplæringstiltak fra NAV, versus de som ikke har gjennomført slike opplæringstiltak, fant vi liten forskjell på andelen som kommer i jobb. Kunnskaps­oppsummeringen viser at studiepoenggivende utdanninger gir best sjanse til å komme i arbeid på sikt, mens kortere kurs har mindre effekt.

Samtidig viser erfaringer fra forsøksfylkene at det i noen grad er mulig å finne kortsiktige kompetansetiltak som kvalifiserer til annet arbeid, der disse tiltakene gir sertifiseringer eller andre formelle kvalifiseringer for nye oppgaver og stillinger. Dette kan gjelde alt fra datakort til sertifikat for tung lastebil. Forsøket er for nytt til å kunne si noe om langtidseffekter av tiltak, men sertifiseringer, datakort og lignende ser ut til å kunne hjelpe noen i målgruppen over i annet arbeid.

Kunnskapsoppsummeringen viser at forsøket med kompetansetiltak for syk­meldte er en nyvinning i norsk sammenheng, og det finnes også få erfaringer fra andre land å støtte seg på. Muligheten for å kombinere sykepenger med deltakelse på kompetansehevende tiltak er i hovedsak nytt. Det samme gjelder systematisk tidlig intervensjon i sykefraværsforløpet fra NAV-veiledere med forespørsel om kompetanseheving og kvalifisering til annen jobb. Ved å åpne for å vurdere hva slags annet arbeid som kan være relevant, og hva det eventuelt vil kreve av kompetanseheving for å kvalifisere seg for dette arbeidet, bidrar man til at den sykmeldte får støtte og veiledning til å reorientere seg på arbeidsmarkedet.