Skip to main content
Mona Bråten

Kontroll og overvåking i arbeidslivet 2019

  • Fafo-rapport 2019:21
  • Fafo-rapport 2019:21

I denne rapporten presenterer vi resultatene fra en spørreundersøkelse blant arbeidstakere om digitale kontroll- og overvåkingssystemer på jobben i 2019, og sammenlikner svarene med en tilsvarende undersøkelse i 2010. Nær 60 prosent svarer at de har ett eller flere digitale systemer for kontroll og overvåking på jobben. Systemer som går tett inn på den enkelte, med mulighet for direkte og detaljert kontroll og overvåking i arbeidet, oppleves som mer belastende enn tradisjonelle systemer basert på kontroll av passering, tidspunkt og produktivitet. Kravene om ansattes medvirkning samt informasjon om formål og hva informasjonen fra disse systemene brukes til, blir i varierende grad fulgt opp av arbeidsgiverne. Holdningene til kontroll og overvåking på egen arbeidsplass eller i samfunnet for øvrig har endret seg lite blant arbeidstakere fra 2010 til 2019.

Sammendrag

Denne rapporten tar utgangspunkt i og bygger videre på en undersøkelse Fafo gjennomførte i 2010 blant norske arbeidstakere om kontroll og overvåking i arbeidslivet (Fafo-rapport 2010:46). Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant 6003 arbeidstakere i 2019, og svarene sammenliknes med undersøkelsen fra 2010. I 2019 konsentrerer vi oss om elektroniske eller digitale kontroll- og overvåkingstiltak, mens undersøkelsen i 2010 også omfattet fysiske kontrolltiltak.

Hovedspørsmålene som drøftes, er:

Hvilke holdninger har arbeidstakere til kontroll og overvåking i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig, og har dette endret seg de siste ti årene?

Hvor utbredt er ulike former for digitale kontroll- og overvåkingssystemer i ulike deler av norsk arbeidsliv?

Hvilke konsekvenser har bruk av ulike digitale kontroll- og overvåkingssystemer for arbeidsmiljøet, og hva er implikasjonene for ansattes personvern?

Hvor formalisert er bruken av digitale kontroll- og overvåkingssystemer?

Hvilken tillit har arbeidstakerne til regelverket for kontroll og overvåking i arbeidslivet og til at arbeidsgiver følger disse reglene?

Sammendraget er basert på oppsummeringene etter hvert kapittel i rapporten.

Kapittel 2 Holdninger til kontroll og overvåking

I kapittel 2 ser vi nærmere på holdninger til kontroll og overvåking i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig og om dette har endret seg de siste ti årene. Hovedfunnene er:

Holdningene til kameraovervåking på angitte steder har endret seg lite fra 2010 til 2019, men det er en liten dreining i retning av at folk er noe mindre positive til kameraovervåking på flere av de angitte stedene i 2019 enn i 2010. Hovedmønsteret er at jo tettere kameraovervåkingen er på eget liv og personlige gjøremål, jo mindre positiv er man til det.

Det ble stilt likelydende påstander om utviklingstrekk, nødvendighet og konsekvenser av kontroll og overvåking i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig i 2010 og i 2019. En sammenlikning av vurderingene ti år etter viser at det ikke har skjedd veldig store endringer i vurderingene. Det er likevel en dreining i retning av at arbeidstakere i mindre grad er enige i at det er et økende behov for kontroll- og overvåkingstiltak i dag, sammenliknet med hva de svarte for ti år siden. Det er også en påfallende større andel som svarer «ikke sikker» på flere av påstandene i 2019 enn i 2010.

Kapittel 3 Bruk av digitale kontroll- og overvåkingssystemer i arbeidslivet

I kapittel 3 kartlegger vi utbredelsen av ulike digitale kontroll- og overvåkingssystemer på norske arbeidsplasser. Vi stilte spørsmål om bruk av totalt elleve digitale kontroll- og overvåkingssystemer: overvåking av telefonsamtaler, overvåking av telefonbruk eller annen kommunikasjonsteknologi, overvåking av e-post, overvåking av internettsider, overvåking av PC-/skjermbruk, elektronisk registrering av passering, kameraovervåking, feltteknologier når arbeidet skjer utenfor arbeidsgivers lokaler, biometriske verktøy, elektronisk registrering av tidsbruk/produktivitet og overvåking av interne chattekanaler.

Vi finner dette:

59 prosent av respondentene har ett eller flere av disse systemene.

36 prosent svarer at de har minst to av disse systemene. En kombinasjon av flere ulike systemer vil gi større muligheter for å kontrollere og overvåke ansatte i arbeidet.

Generelt er disse systemene mer vanlige i privat enn i offentlig sektor. 63 prosent i privat sektor og 44 prosent i offentlig sektor har minst ett av disse systemene.

Det er forskjeller mellom bransjene når det gjelder bruk av ulike kontroll- og overvåkingssystemer.

Kapittel 4 Arbeidsmiljøkonsekvenser

I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan ansatte vurderer arbeidsmiljøkonsekvensene av de ulike digitale kontroll- og overvåkingssystemene.

Systemene vi har spurt om, er på mange måter forskjellige når det gjelder teknologi, formål og muligheter for kontroll og overvåking av ansatte på jobb. Spørsmålene omkring hvordan de ulike systemene påvirker ulike sider ved arbeidsmiljøet, viser et sammensatt bilde. Det er store variasjoner både mellom ulike systemer og i hvordan ansatte vurderer samme system. Selv om hovedbildet er at ansatte stort sett takler arbeidsgivers bruk av digitale kontroll- og overvåkingssystemer greit, viser undersøkelsen også at et ikke ubetydelig mindretall vurderer bruken som negativ for ulike sider av arbeidsmiljøet. Digitale systemer som kontrollerer adgang og registrerer tidspunkt for passering, peker seg på mange måter ut ved at ansatte opplever disse som mindre belastende enn de andre systemene. Samtidig ser vi at nye digitale kontroll- og overvåkingssystemer basert på direkte overvåking av ansattes kommunikasjon via e-post, internett, PC-/skjermbruk og interne chattekanaler oftere oppleves som en kilde til stress, og at arbeidsgiver får for stor kontroll med hvordan arbeidet utføres, sammenliknet med de øvrige systemene. Sikkerhetsaspektet er også tydelig i vurderingen av flere av disse systemene. Kameraovervåking oppfattes særlig som en trygghet i omgangen med eksterne, som kunder, klienter, brukere og elever. Men det er også en betydelig andel som opplever kameraovervåkingen som ubehagelig. Et hovedfunn vi vil understreke, er at digitale systemer som går tett inn på den enkelte med muligheter for direkte og detaljert kontroll og overvåking, oppleves som mer ubehagelig av de ansatte enn mer tradisjonelle systemer basert på kontroll av passering, tidspunkt og produktivitet.

Kapittel 5 Hvor formalisert?

I kapittel 5 ser vi nærmere på hvor formalisert bruken av de ulike kontroll- og overvåkingssystemene er. Spørsmålet diskuteres på bakgrunn av det norske lov- og avtaleverket hvor krav om arbeidstakernes medvirkning står svært sentralt. Hovedfunn i dette kapitlet er:

37 prosent svarer at systemet er drøftet med ansattes tillitsvalgte/verneombud, slik regelverket krever. Nærmere halvparten svarer at de ikke vet om systemet har blitt drøftet.

Totalt 63 prosent svarer at arbeidsgiver har informert ansatte om hensikten/formålet med systemet. 24 prosent svarer at de ikke er sikre på om arbeidsgiver har informert om dette. Det er store variasjoner mellom de ulike systemene når det gjelder svar på spørsmålet om informasjon.

Drøyt halvparten svarer at arbeidsgiver har informert ansatte om hva opplysningene fra det aktuelle systemet brukes til. Én av fire svarer at de ikke er sikre på om arbeidsgiver har gjort dette, mens en like stor andel svarer at arbeidsgiver ikke har informert om hva opplysningene brukes til. Det er også store variasjoner mellom de ulike systemene når det gjelder spørsmålet om ansatte har fått informasjon om hva opplysningene brukes til.

Kapittel 6 Tillit

Et grunnleggende spørsmål knyttet til kontroll og overvåking i arbeidslivet er hvilken betydning det har for tilliten. Det handler både om tillit i relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og tillit til regelverket og at dette følges. I dette kapitlet ser vi på ulike områder hvor arbeidstakernes tillit kan spille en sentral rolle for legitimiteten og for arbeidsmiljøkonsekvensene av ulike digitale kontroll- og overvåkingssystemer. Hovedfunnene er:

Arbeidstakernes vurderinger av regelverket omkring kontroll og overvåking i arbeidslivet og hvor godt de selv kjenner til disse reglene, har endret seg lite fra 2010 til 2019.

Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad de stoler på at arbeidsgiver følger gjeldende regler for behandling av personopplysninger i arbeidsforholdet, har arbeidstakerne mindre tillit til dette i 2019 enn hva som var tilfellet i 2010.

Samtidig er arbeidstakere generelt lite bekymret for at personopplysninger skal komme på avveie. De er likevel noe mer bekymret for dette i 2019 enn i 2010.

Arbeidstakere gir et svært varierende inntrykk av hvor opptatt arbeidsgiver har vært av implementeringen av EUs personvernforordning (general data protection regulation – GDPR) og de nye personvernreglene, noe som kan tyde på store variasjoner i arbeidsgivernes arbeid med GDPR.

Én av tre svarer at de bruker en virksomhets-app eller nettside som arbeidsverktøy, og av disse svarer 21 prosent at kunden eller pasienten/pårørende har muligheter til å gi tilbakemelding på utført arbeid via denne appen eller nettsiden. 27 prosent svarer at de bruker arbeidsverktøy som er knyttet til en sky- eller chattetjeneste utenfor virksomheten.

Halvparten svarer at de har muligheten til å bruke arbeidsgivers IKT-verktøy privat på fritiden.

Kapittel 7 Avslutning

Avslutningsvis samler vi trådene og vurderer status og utfordringer når det gjelder arbeidsgivers bruk av digitale kontroll- og overvåkingssystemer rettet mot ansatte i norsk arbeidsliv anno 2019. Hovedfunnene vi vil trekke fram avslutningsvis, er:

Holdningene til kontroll og overvåking på egen arbeidsplass eller i samfunnet for øvrig har endret seg lite fra 2010 til 2019. Adelen som svarer «ikke sikker» på de ulike holdningsspørsmålene, er imidlertid større i 2019 enn i 2010.

Majoriteten (59 prosent) har digitale systemer for kontroll og overvåking på jobben. Andelen er den samme som i 2010, men på grunn av forskjeller i spørsmålsformuleringene er det vanskelig å si om omfanget har økt, eller om det er stabilt.

Ulike systemer har ulike arbeidsmiljøkonsekvenser. Et hovedfunn er at digitale systemer som går tett inn på den enkelte med muligheter for direkte og detaljert kontroll og overvåking i arbeidet, oppleves som mer ubehagelig enn mer tradisjonelle systemer basert på kontroll av passering, tidspunkt og produktivitet.

Det kan være grunn til å rette ekstra oppmerksomhet mot innføringen av nye digitale systemer i deler av arbeidslivet hvor det lokale partssamarbeidet tradisjonelt står svakt. Med et svakt utviklet lokalt partssamarbeid synes regelverkskravene om medvirkning fra de ansatte i liten grad å bli ivaretatt.

Tilliten til at arbeidsgiver etterlever regelverket på dette området, har blitt vesentlig svekket fra 2010 til 2019. Likevel er det svært få som svarer at de har opplevd at arbeidsgiver har misbrukt informasjon fra slike systemer.

Systemer som muliggjør økt kontroll og overvåking av ansatte, kan også komme i en annen forpakning og introduseres som for eksempel nye digitale arbeidsverktøy som skal bidra til å gjøre arbeidet mer effektivt og gi høyere produktivitet. Nye digitale arbeidsverktøy kan i praksis ha mange av de samme arbeidsmiljø- og personvernutfordringene som de mer tradisjonelle kontrolltiltakene i arbeidslivet og bidra til å øke ansattes sårbarhet både når det gjelder personvern og arbeidsmiljøbelastninger som for eksempel kilde til økt stress.

  • Publisert: 15. august 2019
  • Ordrenr. 20718

Fafo-forskere