Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo åpnet i august 1999 et botilbud til tre kvinner med såkalte dobbeltdiagnoser, kvinner som i lengre tid verken hadde hatt bolig eller adekvate omsorgstilbud, og som hadde benyttet Natthjemmet som mer eller mindre permanent overnattingssted. Kvinnene hadde lange og vanskelige historier både innenfor rusomsorgens og psykiatriens institusjoner og tilbud før de flyttet inn på Nattergalen. Ville de oppleve Nattergalen som en egnet bolig for seg? Ville de ønske å bli boende der over tid? Denne evalueringsrapporten søker å besvare disse spørsmålene, samt å gi en beskrivelse av de ansattes måte å jobbe på.
