Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra en studie av tolv prosjekter som har mottatt flerårig prosjektstøtte fra Sparebankstiftelsen SR-Banks satsning For alle. Forskere fra Fafo, Universitetet i Bergen og NORCE har sammen evaluert disse prosjektene i perioden februar 2022 til desember 2024. Prosjekter som gis støtte fra For alle-satsingen, skal etter stiftelsens målsetting bidra til inkludering av barn og unge som faller utenfor samfunnet på forskjellige måter. Barn og unge som lever med lavinntektsutfordringer utgjør en særskilt målgruppe i denne satsingen.
I rapporten diskuterer vi disse spørsmålene:
- I hvilken grad treffer de prosjektene som mottar gave fra For alle-satsingen barn og unge som lever med konsekvenser av lavinntektsutfordringer?
- Hva kjennetegner de tiltakene som lykkes godt med å treffe barn/unge i målgruppen?
- I hvilken grad medfører de støttede prosjektene/tiltakene endringer i deltakernes levekår og livskvalitet?
- Hva kjennetegner de tiltakene som ser ut til å medføre en positiv endring i deltakernes levekår og/eller livskvalitet?
- Samfunnsnytte: Hva får man igjen for innsatsen? Kan noen av prosjektene ha ringvirkninger som er større enn prosjektet selv?
- Hvilke læringspunkter kan være relevante for oppdragsgiver å trekke inn i sine videre prioriteringer?
Prosjektene vi har fulgt har delvis vært drevet av frivillige organisasjoner og delvis av kommuner. I alle tilfeller bygger det på samarbeid på tvers mellom frivillig og offentlig sektor. Dette er prosjektene vi har fulgt:
- Aktivitetsguide i idretten (Vestland idrettskrets)
- Alle med i Hå, tidlig innsats (Hå kommune)
- CVidere (Blå Kors Kristiansand)
- Fedrenettverket (Stavanger kommune)
- Frilager (egen stiftelse)
- Kirkens ungdomsprosjekt (egen stiftelse)
- Prosjekt Aksept (Hjerte for Sandnes)
- Stiftelsen Kortanes (egen stiftelse)
- Kultur For alle Stavanger (Stavanger kommune)
- For alle Bergen (KFUK-KFUM)
- For alle Haugesund (Haugesund Røde Kors)
- For alle Kristiansand (Kristiansand kommune / Blå Kors Kristiansand)
Metode
I studien har vi hatt en mixed methods-tilnærming, med kombinasjoner av kvalitative og kvantitative metoder. Vi har kunnet dra nytte av detaljert og kontekstualisert innsikt fra kvalitative studier av prosjektene samt bredere kunnskap fra kvantitative spørreskjemadata om erfaringene til deltakere i prosjektet. Tilnærmingen gir mulighet for en mer helhetlig forståelse av For alle-satsingens innsatser og resultater. Vi har innrettet det metodiske designet på følgende måte:
Innledende dokumentstudie: Vi tok utgangspunkt i prosjektbeskrivelser fra alle de nevnte prosjektene. Vi gjennomgikk innholdet og så på hvordan de hadde definert målgrupper, arbeidsmetodikk og organisering i hvert av prosjektene.
Casestudier: Hvert av de tolv prosjektene utgjør analytisk sett et case og forstås ut fra sine egne, lokale forutsetninger. Vi har gått relativt grundig inn i hvert enkelt case for å kunne gi omfattende og detaljert innsikt i sammenhenger og prosesser som er spesifikke for hvert tilfelle. Det er gjennomført intervjuer med deltakere, prosjektledere, samarbeidsparter og andre relevante aktører, alt etter hva som har vært mulig og hensiktsmessig underveis.
Spørreundersøkelser til deltakere: I fire av de tolv prosjektene har det vært mulig å innhente data om deltakernes vurderinger og erfaringer. Det er to prosjekter rettet mot ungdommer (CVidere og Kirkens ungdomsprosjekt) og to prosjekter rettet mot familier (Prosjekt Aksept og Alle med i Hå, tidlig innsats). Spørreundersøkelsen bygger på standardiserte og validerte målemetoder, og ble gjennomført i tett dialog med lokale prosjektaktører.
Spørreundersøkelser til prosjektlederne: I tillegg til jevnlige møter, feltbesøk og intervjuer, har prosjektledere også besvart årlige spørreundersøkelser med vurderingsspørsmål om sitasjonen i prosjektene.
Personvern og forskningsetikk: Forskerne har fulgt vanlige regler for personvern og forskningsetikk og personvern slik det er nedfelt i retningslinjer fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Ettersom vi delvis har samlet inn informasjon som kunne gi ny informasjon om helse, ble deler av forskningen definert som helseforskning og derfor vurdert som fremleggingspliktig for Regional Etisk komite (REK). Godkjenningsprosessen innebar at det ble sendt en utfyllende beskrivelse av prosjektet til REK som så vurderte de etiske, medisinske, helsefaglige og vitenskapelige forholdene ved prosjektet. Prosjektet er også meldt og tilrådd gjennomført hos Sikt, som er Fafos personvernombud for forskning.
Hovedtrekk og erfaringer
Det er en stor variasjon i de lokale prosjektene når det gjelder arbeidsmåter og arbeidermetoder. De retter seg mot ulike sektorer (idrett, kultur, arbeid, friluftsliv, yrkeskvalifisering, fritidsklubb), mot ulike alderssegmenter og mot ulike systemer rundt barnet/ungdommen. Noen prosjekter retter seg direkte mot barnet/ungdommen, mens andre støtter familien.
Det er også stor variasjon mellom prosjektene når det gjelder økonomi og drift og i måtene prosjektene har utviklet samarbeid mellom offentlig og frivilling/ideell sektor. De fleste av prosjektene er drevet av en frivillig organisasjon eller stiftelse, og enkelte av prosjektene er drevet av en kommune. I alle prosjektene er det etablert samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, og det er et utbredt samarbeid frivillige aktører imellom.
Erfaringene er ulike og situasjonsavhengige. Til tross for alle forskjellene, er det likevel interessant å se etter fellestrekk og erfaringer på noen sentrale områder. Et slikt fellestrekk er betydningen av samarbeidet lokalt mellom aktører, både internt mellom frivillige organisasjoner og mellom disse og kommunene. Når dette samarbeidet fungerer godt, ser det også ut til å være disse prosjektene som har størst potensial for å nå ut og fram til mange i målgruppa.
Noen målgrupper kan være vanskelige å rekruttere, fordi det er vanskelig å nå ut med informasjon til dem. De kan også være vanskelige å rekruttere fordi de av ulike grunner opplever det som stigmatiserende å delta i prosjektet. I flere av prosjektene har man utviklet ulike strategier for nettopp å finne fram til måter å rekruttere deltakere på måter som unngår mulige stigmatiserende effekter.
Et trekk ved flere av prosjektene, er den store betydningen prosjektlederne har hatt for prosjektets gjennomføringsevne og legitimitet lokalt. Uten det personlige engasjementet er det lite trolig at prosjektene kunne nå ut så bredt som de har. Prosjekter drives i mange tilfeller av lokale prosjektmakere som kombinerer stor personlig interesse og engasjement for prosjektets gjennomføring.
I prosjektene sett under ett, er det et noe overraskende trekk at kun et fåtall av prosjektene har etablert noen form for systematisk brukermedvirkning. I prosjektene er det riktignok aktiv involvering på individnivået, men et fåtall har satt opp et system for brukermedvirkning på organisasjonsnivå.
I hvilken grad treffer de prosjektene som mottar gave fra For alle-satsingen barn og unge som lever med konsekvenser av lavinntektsutfordringer? Erfaringene fra prosjektene peker i retning av at prosjektene når fram til de ulike målgruppene som er definert i prosjektene. Noen av prosjektene har en tydelig definert målgruppe, mens andre prosjekter er mer allment rettet. En felles lærdom ser ut til å være at prosjektene i praksis forsøker å finne en balanse mellom å treffe målgruppen og samtidig være såpass åpne at de unngår å være stigmatiserende. Prosjektene befinner seg et sted på et kontinuum mellom å være selektive og universelle.
Hva kjennetegner de tiltakene som lykkes godt med å treffe barn/unge i målgruppen? De ulike prosjektene har ulike arbeidsmåter og har derfor ulike strategier for å nå målene. Å «lykkes godt» handler om langt mer enn bare å nå ut og tilby aktiviteter. Det innebærer å forstå og tilpasse tilbudene til barnets samlede kontekst, og tilrettelegge for deltakelse på tvers av systemene som former barnas dagligliv. I mangfoldet av prosjekter er det likevel ett trekk som er felles, nemlig tett samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor. Mye av styrken i disse prosjektene finner vi nettopp her. Når dette samarbeidet fungerer godt, er tersklene lave for å nå fram, og man kan utnytte hverandres styrker.
I hvilken grad medfører prosjektene endringer i deltakernes levekår og livskvalitet? Det er godt kjent at det er vanskelig å måle denne type av effekter. Effektevalueringer fordrer design med sammenligningsgrupper, en viss størrelse på antall deltagere og oppfølging over lang tid. Dette er av mange grunner vanskelig å få til når man undersøker levekår til barn som lever med konsekvenser av fattigdom, og var ikke mulig å gjennomføre innenfor rammene av denne studien. Selv om evalueringen ikke kan besvare i hvilken grad de ulike prosjektene har påviselige effekter på deltakernes levekår og livskvalitet, ser vi av deltakernes svar en opplevd mulighet til å bygge vennskap og kjenne seg inkludert i et felleskap. Deltakerne forteller også om økt forståelse for arbeidsliv, lokale ressurser og støtteordninger og en opplevelse av økt verdighet, framtidstro og tilhørighet til samfunnet.
Hva kjennetegner de prosjektene som ser ut til å medføre en positiv endring i deltakernes levekår og/eller livskvalitet? Et kjennetegn ved prosjekter som har større potensial til å bidra til positive endringer for deltakernes livskvalitet og levekår, er at de tilbyr sosial støtte, praktisk hjelp og aktiviteter som fremmer tilhørighet og verdighet. Dette er tiltak som kan bidra til å redusere stress, bygge relasjoner, og gi økt kompetanse og tilgang til ressurser og nettverk. Gjennom å styrke individuelle ferdigheter og sosiale bånd kan prosjektene bidra til å bedre deltakernes livskvalitet og muligheter for samfunnsdeltakelse.
Samfunnsnytte: Hva får man igjen for innsatsen? Hva får man igjen for den innsatsen, penger og arbeidskapasitet som legges ned i prosjektene? Spørsmål om samfunnsnytte og alternativ nytteverdi vil i mange tilfeller være abstrakte størrelser som er vanskelig å måle direkte. Vi har tatt utgangspunkt i fire hoveddimensjoner for vurdering av samfunnsnytte: 1) oppnådde resultater, 2) tillit og legitimitet, 3) kvalitet og 4) effektivitet. Med utgangpunkt i disse fire dimensjonene har vi satt opp en vurdering av alle prosjektene, brutt ned på et antall variabler som utdyper hver av dimensjonene. Med noen variasjoner tegner det seg samlet sett et bilde av at prosjektene treffer godt på de sentrale dimensjonene for prosjektarbeidet.
Hvilke læringspunkter kan være relevante for oppdragsgiver å trekke inn i sine videre prioriteringer? Vi har oppsummert erfaringer fra datamaterialet i ti læringspunkter. Læringspunktene er ment som råd, rettet til Sparebankstiftelsen, men også til lokale prosjektmakere, prosjektledere og deres samarbeidsparter.
- Bygg opp under samarbeidet.
- Bygg ut samarbeidet på tvers.
- Ta vare på ildsjeler.
- Utvikle prosjektbeskrivelsen på selvstendig grunnlag.
- Finn måter å treffe målgruppen uten å stigmatisere.
- Rydd plass for aktiv medvirkning.
- Tenk gjennom: «Mere penger» eller «bedre penger»?
- Samarbeidsrelasjoner er personlige.
- Ta vare på visjonen.
- Skap sammenhenger og bygg broer.
Hvert læringspunkt har en nærmere begrunnelse i den avsluttende delen av rapporten.
