Denne rapporten handler om ledelse i norske kommuner i en periode med store omstillinger. Vi spør hvordan kommuner med begrensede faglige og økonomiske ressurser har møtt utfordringene som ligger i tilfanget av nye brukergrupper, veksten i eldreomsorgen og kvalitetskriterier som er blitt langt mer individ- og brukerrettede. Blant de mange reformene som har økt kommunenes ansvarsområde, retter vi spesielt søkelyset mot håndteringen av Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede (HVPU-reformen) og de konsekvensene denne har fått for hele det kommunale tjenesteapparatet og tilbudet til andre brukergrupper. De overordnede målene for pleie- og omsorgstjenestene er i hovedtrekk nasjonalt definerte og felles i alle kommuner, mens valg av organisasjonsmodeller, ledelsesfunksjoner og samarbeidsstrukturer varierer. Foruten å beskrive virksomhetene, trekker vi frem hyppig forekommende suksess- og nederlagsfaktorer som knytter seg til tjenestekvalitet, bruk av personalressurser (effektivitet) og arbeidsmiljø.
