Tre spørsmål står sentralt i denne rapporten:
- Hva kjennetegner arbeidstakere med henholdsvis høy og lav interesse for deltakelse i etter- og videreutdanning?
- Hva er de viktigste forklaringene på at interesse og deltakelse varierer mellom ulike grupper arbeidstakere?
- Hvilke typer tiltak kan bidra til økt interesse og deltakelse i de gruppene som i utgangspunktet er lite interessert?
Det er et uttalt mål for kompetansereformen at hele befolkningen skal trekkes med, også de gruppene som tradisjonelt ikke har deltatt i etter- og videreutdanning. En rekke tidligere undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, har dokumentert at de som har mest formell utdanning fra før, også er de som deltar mest i etter- og videreutdanning. De eldste, og de med minst formell utdanning, er minst interessert.
Betydningen av yrkes- og bransjerelaterte forhold er i liten grad dokumentert tidligere. Her har vi derfor valgt å studere fire yrkesgrupper med ulike rammebetingelser og drivkrefter for etter- og videreutdanning.
Resultatene viser at bransje- og yrkesrelaterte forhold har stor betydning for arbeidstakernes interesse for etter- og videreutdanning. Det er en nær sammenheng mellom yrke, opplæringsbehov og interesse for etter- og videreutdanning. Dette har også betydning for hvilken type tiltak som vil være effektive i forhold til å øke interessen for etter- og videreutdanning. Undersøkelsen viser at det både er behov for generelle tiltak og for strategier som er tilpasset behovene i ulike yrker og målgrupper.
