På vei mot et vanlig liv, slik du selv definerer det

Dette er sluttrapporten fra en følgeevaluering av to av Blå Kors’ tilbud til personer med rusmiddelproblemer: de gatenære tiltakene og rehabiliteringstilbudet Steg for Steg. Følgeevalueringen har pågått siden 2018. Det er i perioden presentert to rapporter fra evalueringsarbeidet.

Første rapport, med tittel «Bedre livsmestring og sosial inkludering», redegjorde for innrettingen av tilbudene og metoder i møte med brukerne. I tillegg var det en behovsanalyse av begge tilbudene i lys av utfordringer på rusfeltet (Hansen, Bråthen, Aagesen & Lien 2019). I februar 2021 ble det levert en underveisrapportering (Bråthen & Brunovskis 2021). Begge rapportene inkluderte vurderinger av hvordan tiltakene fungerer, og anbefalinger til videre utvikling. Følgeevalueringen er empirisk orientert med oppmerksomhet om hvordan tiltakene utspiller seg i praktisk handling og erfares av involverte aktører og brukere.

• Følgeevalueringen har to overordnede problemstillinger:
• Hvordan bidrar Blå Kors’ tilbud til å fremme sosial inkludering og bedre livsmestring hos personer med rusmiddelproblemer?

Hvordan utfyller Blå Kors’ tilbud det offentlige tjenestetilbudet til personer mer rusmiddelproblemer?

Kontaktsenteret i Oslo og Varmestua i Fredrikstad har vært case i studiene av de såkalte gatenære tilbudene. Evalueringen av Steg for Steg har hatt virksomhetene i Oslo, Bergen og Kristiansand som case.

Sluttanalysen inkluderer en egen vurdering av samarbeid og potensialet for samarbeid mellom rehabiliteringstilbudet Steg for Steg og divisjon behandling i Blå Kors. Fra divisjon behandling er Loland behandlingssenter, Slemdal behandlingssenter og Poliklinikken i Oslo case, og deres samarbeid med henholdsvis Steg for Steg i Kristiansand og i Oslo.

De gatenære tiltakene består i hovedsak av kafédrift med mat og omsorg, men som del av virksomheten er det utviklet et sosialfaglig tilbud og en egen motivasjonsmetodikk for å bidra til at gjester får tro på bedring i eget liv, og bedre livskvalitet.

Steg for steg er et individuelt tilpasset tilbud om støtte til den enkelte deltakers egen prosess for å kunne leve det livet de ønsker seg. Nøkkelord i tilbudet er økt hverdagskompetanse, støtte til sosial inkludering og livsmestring.

De gatenære tiltakene og Steg for Steg henvender seg til ulike målgrupper. De gatenære tiltakene er primært tilbud til personer i aktiv rus, mens Steg for Steg er et tilbud til personer som ønsker støtte i en prosess for å etablere og mestre et rusfritt hverdagsliv.

Tidgivere, som er betegnelsen på frivillige i Blå Kors, er en ressurs i begge tiltakene. Bruk av tidgivere har ulik karakter. I de gatenære tilbudene er tidgivere involvert i kafédrift og har kontakt med gjestene som del av tilbudene der. I Steg for Steg er individuell tidgiverstøtte en viktig del av konseptet, og et tilbud til deltakerne som støtte i ulike former for sosial deltakelse, aktiviteter eller praktiske ting i deres prosess for å etablere et vanlig liv.

Sluttrapporten lener seg på analyser og resultater presentert i de to første rapportene, men analysene inkluderer et omfattende datamateriale innhentet i siste del av evalueringsperioden. Datamaterialet består av kvalitative intervjuer med ansatte, tidgivere og deltakere i Steg for Steg, med involverte i samarbeid mellom Steg for Steg og tre behandlingstilbud i Blå Kors, samt en spørreundersøkelse til deltakere i alle de seks avdelingene av Steg for Steg rundt i landet. I tillegg er det gjort dokumentstudier. I de gatenære tiltakene er det gjort intervjuer med ansatte ved Kontaktsenteret i Oslo og Varmestua i Fredrikstad og, dokumentstudier inkludert gjennomgang av brukerundersøkelser gjennomført i de to tilbudene.

Covid-19-pandemien har hatt betydning for aktiviteten i de to tilbudene, og for innsamling av data. Dette blir det redegjort for i rapporten.

Resultater og vurdering

Evalueringen viser at innenfor både de gatenære tiltakene og i Steg for Steg er aktivitet, tilbud og metoder innrettet for å bedre livskvalitet, livsmestring og sosial inkludering hos gjester og deltakere. I evalueringsperioden er tilbudene blitt utviklet for å forsterke disse dimensjonene.

I de gatenære tiltakene er omsorg og mat en grunnpilar, og den primære årsaken til at gjester oppsøker tilbudet. Dette gir en posisjon for å jobbe med ulike tiltak for at gjestene skal få bedre livskvalitet, og motivere til endring. Motivasjonsarbeidet utviklet som metode ved Kontaktsenteret i Oslo er i ulik grad innarbeidet ved nesten alle gatenære kafetilbud i Blå Kors.

Sosionom- og miljøtjeneste er blitt en innarbeidet del av tilbudet ved Varmestua i Fredrikstad. Rapporten viser betydningen av lokal forankring og tilpasninger av den opprinnelige metoden for at tilbudet skal kunne fungere innenfor rammene i Fredrikstad. Det andre tilbud er under utvikling som en forlengelse av det etablerte miljøarbeidet, blant annet en ambulant sosionomtjeneste. Det er et etablert samarbeid mellom Blå Kors og kommunen i arbeidet overfor personer med rusproblemer, og eksempler på samordning og samarbeid om tilbud til målgruppa. Som del av en økt vektlegging av motivasjonsarbeid er det inngått en avtale med Høgskolen i Østfold om å rekruttere tidgivere fra deres helse- og sosialfagutdanninger i tillegg til den vanlige rekrutteringen av tidgivere. Dette bidrar til økt faglig kompetanse i tilbudet til brukerne.

Ved Kontaktsenteret i Oslo har tilbudet om mat og omsorg nådd nye grupper under covid-19-pandemien. Det er mennesker som befinner seg utenfor eller i ytterkanten av den definerte målgruppen. Dette skyldes dels økt behov for denne type tilbud under pandemien, men også at krav om medlemskap for å være gjest på Kontaktsenteret er opphevet i denne perioden. Motivasjonsarbeidet og sosionomtjenesten er en vesentlig del av tilbudet ved Kontaktsentret, selv om deres operative aktivitet er noe redusert under pandemien. Tilbudet om en egen boligskole er etablert og fortsetter. Samarbeidet med Eiendomsavdelingen i Blå Kors gir tilbud om leiligheter til deltakerne. Vurderingen er at for de få deltakerne som har vært i tilbudet har det vært gode resultater, og det har bidratt til bedre bostabilitet for personer som har strevd med dette tidligere. Det er initiert er samarbeid med Slemdal behandlingssenter om tilbud til personer som er på vei inn i behandling, og hvor det vurderes å være potensiale for å kunne utnytte tilbudet i boligskolen i dette samarbeidet.

Steg for Steg har i evalueringsperioden fra 2018 både utviklet konseptet sitt, og vokst. Det er nå seks avdelinger rundt i landet, og to er under oppstart. I de tre avdelingene (Oslo, Bergen og Kristiansand) som har vært case i evalueringen er det flere deltakere og tidgivere.

Materialet viser at driften i de tre virksomhetene i hovedsak er innrettet på å bidra til at deltakerne kommer videre i livet, til etablering av et rusfritt hverdagsliv, og støtte i den enkeltes egen prosess for å nå de målene de har satt seg. I kapitelet viser vi at tilbudet på flere måter er blitt profesjonalisert. Veilederrollen er utviklet og blitt mer sentral enn i starten. Recovery er etablert som en faglig ramme for metodene. Tidgiverdimensjonen er klarere definert som bidrag for å nå tydelig definerte mål.

De tre virksomhetene i Oslo, Bergen og Kristiansand har lokale særegenheter, men konseptet er likevel svært likt. Alle avdelingene har i tillegg til individuell oppfølging flere fellestilbud og aktiviteter, selv om Kristiansand fortsatt skiller seg ut med å ha småjobbsentralen som et eget tilbud til deltakere. Vi ser også at huset til Steg for Steg i Bergen gir en ramme for mer uformelt samvær mellom deltakere og ansatte enn det som er tilfelle i Oslo. Individuell tidgiverstøtte er en sentral del av tilbudet i Oslo og Bergen, men ikke i Kristiansand.

At tilbudet er mer etablert illustreres blant annet ved at en stor andel av deltakerne som har svart på spørreundersøkelsen sier de er kommet i kontakt med tilbudet gjennom ansatte i behandling, fengsler eller kommunen.

Spørreundersøkelsen viser at de fleste som har svart oppgir at det de ønsker hjelp til er sosial deltakelse, aktivitet og nettverk, men også hjelp til å lage en plan og definere egne mål for det livet de ønsker seg.

Deltakerne ser ut til å erfare at de i møte med Steg for Steg blir lyttet til, møtt med aksept og anerkjennelse, og får hjelp til det de ønsker. I spørreundersøkelsen er det mange som oppgir at de erfarer å nå de målene de setter seg, og opplever både bedre rusmestring og livsmestring som følge av deltakelse i tilbudet. Det er færre som oppgir at de erfarer å få et større sosialt nettverk og bli mer aktive. Å fremme sosial deltakelse og nettverk er et kjernepunkt i Steg for Steg, og vi peker i rapporten på behovet for å ha stor oppmerksomhet om dette framover. Resultatene i spørreundersøkelsen må samtidig tolkes i lys av at vi det siste halvannet året har levd med sosiale begrensninger som følge av covid-19-pandemien.

Støtte til å leve det vanlige livet er ofte det Steg for Steg forbindes med. Støtte fra vanlige mennesker. Dette innebærer at jo mer profesjonalisert og sentral veilederrollen blir i tilbudet, jo viktigere blir det å ivareta avgrensningen mot ruskonsulenter og andre tjenester i kommunen. Veilederrollen ligger i et grenseland mot sosialt arbeid, mot å bli miljøterapeut. Det er behov for kontinuerlig kritisk refleksjon om veilederrollen.

Det er etablert en tydelig kvalitetssikring rundt tidgiverarbeidet i Steg for Steg, og individuell tidgiverstøtte forvaltes innenfor en ramme kalt oppdragsbasert frivillighet. Det blir tydelig definert hva som er hensikten med involvering av en tidgiver, og det er rutiner for oppfølging av samarbeidet mellom deltaker og tidgiver. Mange deltakere har stor nytte av kontakt med tidgiver, og dette kan være en viktig ressurs i å bli mer sosialt aktiv og bygge nettverk. Samtidig viser analysene at det er en sårbarhet som er viktig å ta hensyn til. For mange deltakere vil det å involvere en tidgiver være et stort skritt, og trygge rammer kan være viktig for at dette skal oppleves som en ressurs.

Tidgiverstøtte i Steg for Steg avgrenses mot vanlig vennskap og det er definert en avgrensning mot at relasjonen blir av privat karakter. Analysene viser likevel at tidgiverstøtte særlig i sosiale oppdrag bygger på en vennskapelig relasjon, og at det er nødvendig med gode rutiner for å ivareta både tidgiver og deltaker for den sårbarhet en slik relasjon kan innebære.

Steg for Steg skal primært støtte deltakere til deltakelse på ulike arenaer i samfunnet, ikke etablere egne aktiviteter og tilbud. Det er blitt flere felles tilbud til deltakere i Steg for Steg. Dette kan være fint for å gi trygge arenaer for mestring, et første skritt på veien videre, men det er behov for kritisk refleksjon om balansegangen mellom det å tilby felles tilbud og det å bidra til deltakelse på ordinære arenaer.

Avslutningsvis drøfter rapporten om økt profesjonalisering av tilbud kan gjøre at tilbudene mister sin egenart.

Profesjonalisering av tilbudet i Steg for Steg har bidratt til en kvalitetssikring, men elementer i denne profesjonaliseringen representerer en fare for at tilbudet mister sin særegenhet. Særegenheten er å bidra til at helt vanlige mennesker kan være en støtte for økt sosial inkludering i samfunnet vårt for personer med rusproblemer. Det er – om vi setter det på spissen – sivilsamfunnsengasjement og mobilisering av vanlige folk vs. profesjonalisert oppfølging og hjelp.

På samme måte må det være en kontinuerlig refleksjon i det gatenære tilbudet om en balansegang mellom sosialfaglig arbeid og motivasjonsmetodikk på den ene siden, og møter med gjestene og omsorg på den andre siden. Det er omsorgsdimensjonen som gjør at gjestene oppsøker tilbudene, og som gir en posisjon for å motivere til endring og bedre livskvalitet for de som bruker stedene.

Analysene i denne sluttrapporten viser et betydelig potensial for økt samarbeid innad i Blå Kors, og en mulig synergi av en tydeligere definering av grenseflater mellom ulike tilbud. Blå Kors har tilbud til personer i aktiv rus, behandlingstilbud og tilbud om støtte til å etablere et rusfritt hverdagsliv. På tvers av ulike tiltak kan Blå Kors bidra til sammenheng og kontinuitet i tilbud til personer med rusmiddelproblemer og avhengighet som ønsker å etablere et vanlig liv, slik den enkelte selv definerer det.