I denne rapporten ser vi på arbeidsgiveres tilrettelegging for arbeidstakere som befinner seg i ulike livsfaser og med ulike arbeidsevner på arbeidsplassen. Virksomheter som i stor grad tilrettelegger, betrakter vi som sosialt ansvarlige. Sentrale spørsmål er hva som kjennetegner virksomheter som tar et sosialt ansvar for sine ansatte, og dernest om det det er noen sammenheng mellom sosialt ansvar og sykefravær i virksomhetene. I utvalget inngår både virksomheter som har undertegnet Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtale), og virksomheter som ikke har undertegnet en slik avtale.
Vi finner at virksomheter som har inngått IA-avtale i større grad tilrettelegger for arbeidstakere som i perioder ikke kan yte maksimal innsats på arbeidsplassen. IA-virksomhetene i utvalget har også i større grad ansatte som er langvarig eller kronisk syke, eller med varig nedsatt arbeidsevne. Det kan derfor se ut til at IA-virksomhetene opptrer mer sosialt ansvarlige overfor sine ansatte enn øvrige virksomheter.
Vi har også lett etter sammenhenger mellom sosialt ansvar og sykefravær. Vi finner at virksomheter som tilrettelegger for gravide og småbarnsforeldre, har et noe lavere sykefravær tredje kvartal 2005. Derimot finner vi ingen nevneverdige sammenhenger mellom den samlede graden av tilrettelegging og tilbud til arbeidstakere i ulike livsfaser og livssituasjoner og sykefraværet i virksomhetene. Det er imidlertid en sammenheng som viser at virksomheter som har kronisk syke arbeidstakere eller arbeidstakere med varig nedsatt arbeidsevne også har et høyere sykefravær i tredje kvartal 2005, og i hele perioden fra tredje kvartal 2001 til tredje kvartal 2005.
