Har inntektsgraderte tilleggspensjoner en naturlig plass i det offentlige pensjonssystemet, eller bør staten konsentrere seg om grunnsikkerheten og overlate eventuelle tilleggsytelser til arbeidsmarkedets parter og individuell forsikring?
Dette har vært et stadig tilbakevendende spørsmål i etterkrigstidens pensjonsdebatt. Med etableringen av folketrygden i 1966 tok staten ansvar for å garantere alle yrkesaktive inntektsgraderte tilleggspensjoner. De markedsbaserte innslagene i pensjonssystemet ble likevel ikke fortrengt i løpet av de neste tiårene. Tvert i mot opparbeider stadig flere arbeidstakere pensjonsrettigheter i arbeidsmarkedet og i privat forsikring, samtidig som konfliktene omkring og kritikken mot folketrygden øker. I dette notatet drøftes det politiske spillet bak endringene i pensjonssystemets sammensetning med hovedvekt på standpunktene til de politiske partiene og fagbevegelsen.
