I 2020 var nesten 26 millioner mennesker på flukt rundt om i verden. De fleste befant seg i et land som grenser til hjemlandet. Utvalgte sårbare flyktninger får tilbud om permanent bosetting til et trygt annet land i det globale nord, deriblant i Norge. Det kalles gjenbosetting, og vi kaller dem kvoteflyktninger.

Mindre enn én prosent av verdens flyktninger blir gjenbosatt årlig. I den forbindelse er det naturlig å undersøke hvilke mekanismer som fører til at noen blir valgt ut, mens andre blir igjen. Sårbarhet er ett av flere utvalgskriterier, som har fått stor politisk kraft både internasjonalt og nasjonalt. Hvilken rolle har «sårbarhet» i utvalgsprosessen?

På dette seminaret belyste vi kvoteflyktningeordningen og begrepet «sårbarhet», og debatterte følgende spørsmål:

• Hvordan gjenspeiles sårbarhet i politiske diskurser og retningslinjer? Og hvordan blir disse omsatt i praksis?
• Hvordan utvikles kriterier og kategorier for utvalg av kvoteflyktninger i politikk for gjenbosetting?
• Hvilke kategorier for sårbarhet brukes? Og hvordan påvirker dette utvelgelsen av hvilke flyktninger som gjenbosettes
• Hvordan kan man rettferdig vurdere sårbarhet blant menn, kvinner og barn på flukt når disse har forskjellige behov og ressurser?
• Bør vi revidere sårbarhetskriteriene for gjenbosetting?
• Er kvoteflyktningeordningen en bærekraftig løsning for å håndtere dagens flyktningproblem?