For kunstnere er det vanlig å jobbe som selvstendig næringsdrivende med eget foretak eller å ta oppdrag som frilanser. Dette er tilknytningsformer som mange spår vil prege det nye arbeidsmarkedet, der langt færre får nyte godt av faste ansettelser og forutsigbar inntekt.

Digitaliseringen har fått stor betydning innen musikk, scenekunst og litteratur gjennom muligheter for økt formidling, men utfordrer også etablert praksis for kompensasjon for bruk av åndsverk.

På denne Fafofrokosten spør vi hvordan organisasjonene jobber for å fremme medlemmenes inntekts- og arbeidsbetingelser når få har fast ansettelse, tilknytningsformene endres og prisene på oppdrag er under press. Hva er effektive virkemidler når oppdragsgiver ikke nås gjennom tariffavtaler? Er det noe å lære for andre yrkesgrupper som ser en vekst i nye typer tilknytningsformer? Hvordan kan organisasjonene sikre medlemmenes økonomiske interesser når teknologien og plattformene er internasjonal? Kan de mange små organisasjonene innen kunst og kultur styrke sin posisjon gjennom mer forpliktende samarbeid? Eller er man fortsatt for ulike?

Representanter fra organisasjonene innen kunst- og kulturfeltet var invitert til å diskutere disse temaene med utgangspunkt i en ny rapport som Fafo har utarbeidet for LO.