Utelivsbransjen var blant de hardest rammede av koronapandemien. I dette prosjektet vil si undersøke hvordan denne bransjen «gjenreises», og mulige virkninger for arbeidstakernes vilkår. Resultatene kan også ha en mer generell relevans for tjenestenæringene i privat sektor.

Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2020.

Prosjektet skal framskaffe tall for organisasjonsgrad og tariffavtaledekning blant arbeidsinnvandrere i Norge. Resultatene skal presenteres etter hvilken bransje arbeidsinnvandrerne jobber i, og hvor lenge de har bodd i Norge. Prosjektet omfatter både arbeidsinnvandrere fra EØS og tredjeland (land utenfor EØS).

Prosjektet skal undersøke lønnsutvikling blant utvalgte yrkesgrupper i staten i tidsperioden 2004–2019.

Prosjektet skal kartlegge hvorvidt det er enkelte virksomheter som har en høy andel lavlønte, eller om lavlønnsarbeid snarere er et næringsfenomen.

Prosjektet skal evaluere bestemmelsen om tredelt skift- og turnusarbeid som er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-4 (6).

Formålet med evalueringen er å generere kunnskap om effektene av det nasjonale «Labour Intensive Infrastructure Programme» i Jordan, med særlig fokus på hvordan programmet er med på skape fredelig sameksistens mellom jordanere og syriske flyktninger.

2020 og 2021 har norsk arbeidsliv stått ovenfor større utfordringer enn på mange tiår. De fleste virksomheter har måttet gjøre større og mindre tilpasninger av driften, og nedstengningen i mars 2020 førte til tosifrede arbeidsledighetstall.

Prosjektet NEUROLIFE kartlegger erfaringer med og perspektiver på levekår, deltakelse og offentlige tjenester hos ungdom og unge voksne med nevroutviklingsdiagnoser. De mest sentrale nevroutviklingsdiagnosene er ADHD, Autisme og Tourette Syndrom. Uforholdsmessig mange unge voksne med disse diagnosene strever psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk, og de offentlige tjenestene evner i dag bare i begrenset grad å bidra til å redusere disse belastningene.

Uten godkjent utdanning har mange arbeidsinnvandrere i en årrekke jobbet som ufaglærte. En godkjenningsordning hadde derfor vært etterspurt i flere år, blant annet fra partene i arbeidslivet, da den ble igangsatt i 2016. NOKUT ble satt til å forvalte ordningen.